(Bạruk) [velsignet].

1. Jeremias sekretær. Baruk var sønn av Neria og bror til Sidkias kvartermester Seraja, som leste Jeremias bokrull ved Eufrats bredd. – Jer 32: 12; 51: 59–64.

I kong Jehojakims fjerde år, 625 f.v.t., begynte Baruk å skrive ned det profetiske budskapet om Jerusalems undergang i en bokrull,  etter Jeremias diktat. Sent om høsten året etter, i 624, leste Baruk opp bokrullen «for alt folkets ører» ved inngangen til Jehovas hus. Han ble så tilkalt av fyrstene, som var samlet, og bedt om å lese den opp for dem. Budskapet gjorde inntrykk på fyrstene, og fordi de var redd for hvordan kongen kom til å reagere når han fikk høre budskapet, bad de inntrengende om at Baruk og Jeremia måtte gå i dekning. Da Jehojakim fikk høre fordømmelsen, brente han opp bokrullen stykke for stykke, og så befalte han at Baruk og Jeremia skulle føres fram for ham. «Men Jehova holdt dem skjult.» Deretter skrev Baruk en ny rull etter Jeremias diktat. Den var nokså lik den første, men inneholdt «mange flere lignende ord» fra Jehovas munn. – Jer 36: 1–32.

Seksten år senere, i Sidkias tiende år, bare noen måneder før Jerusalem ble plyndret, tok Baruk kjøpekontraktene som viste at Jeremia hadde kjøpt en eiendom av sin fetter, og la den i et leirkar for at den skulle være trygt forvart og holde seg i god stand. – Jer 32: 1, 9–16.

En gang under nedskrivningen av den første bokrullen klaget Baruk over at han var trett. Jehova advarte ham da med ordene: ’Fortsett ikke å søke store ting for deg selv.’ Fordi han var trofast, fikk han likevel løfte om at han skulle bli beskyttet og kunne være trygg ’på alle steder som han måtte gå til’, ikke bare under den forferdelige beleiringen av Jerusalem, men også senere, da den opprørske befolkningen tvang ham og Jeremia med seg ned til Egypt. – Jer 45: 1–5; 43: 4–7.

2. Sønn av Sabbai; Baruk «arbeidet . . . med iver» under Nehemja med å gjenoppbygge Jerusalems murer. (Ne 3: 20) Kanskje identisk med nr. 3.

3. En prest; enten han selv eller en av hans etterkommere var med på å bevitne Nehemjas «bindende avtale». (Ne 9: 38; 10: 1, 6, 8) Hvis det var Baruk selv som satte segl på avtalen, kan han være identisk med nr. 2.

4. Far eller forfader til Ma’aseja, som bodde i Jerusalem på Nehemjas tid. Etterkommer av Juda. – Ne 11: 4–6.