(Be’ẹrot) [brønner].

En av fire hevittiske byer som, tydeligvis under ledelse av mennene fra byen Gibeon, ved list fikk sluttet en pakt med Josva. (Jos 9: 3–17) Byen kom senere til å inngå i Benjamins stammes arv. (Jos 18: 21, 25) I forbindelse med at det fortelles hvordan noen menn fra Be’erot myrdet Sauls sønn Isjbosjet, sies det: «Også Be’erot ble gjerne regnet som en del av Benjamin.» Siden det var nødvendig å spesifisere hvilken stammes territorium byen lå i, er det sannsynlig at den lå nær grensen til en nabostamme. (2Sa 4: 2–6) Det er nevnt at innbyggerne en gang flyktet til Gittajim, men det fortelles ikke hvorfor. Årsaken kan ha vært at filisterne var ute på plyndringstokt etter seieren over Sauls hær på fjellet Gilboa. En annen mulighet er at be’erotittene flyktet etter mordet på Isjbosjet for å unnslippe represalier. Ikke desto mindre er menn fra Be’erot nevnt blant dem som vendte tilbake til Juda land etter landflyktigheten i Babylon. – Esr 2: 1, 25; Ne 7: 29.

Noen identifiserer byen med Khirbet al-Burj eller med Nabi Samwil, som ligger lenger sør, men andre tror det dreier seg om al-Bira, en naboby til dagens Ramallah som ligger 14 km nord for Jerusalem og 8 km nordnordøst for Gibeon, nær grensen mot Efraim. På dette stedet finnes det en vannkilde som gir rikelig med vann. Rester etter et gammelt karavaneserai viser at dette en gang i tiden var et stoppested for karavaner.