(Bẹker) [ung hannkamel].

1. Sønn av Benjamin; nevnt som nummer to av Benjamins sønner i listen over Jakobs etterkommere i 1. Mosebok, kapittel 46. (Se 1Mo 46: 21; 1Kr 7: 6.) Beker er utelatt i slektslistene i 4. Mosebok 26: 38 og 1. Krønikebok 8: 1, 2. Hans etterkommere gjennom hans ni sønner, som ble familieoverhoder, talte 20 200 «tapre veldige menn,» ifølge 1. Krønikebok 7: 8, 9.

2. Familieoverhode for bekerittene (bakrittene, EN), som tilhørte Efraims stamme. – 4Mo 26: 35.