(hebr. solelạh).

En voll av jord (og noen ganger stein) som en hær bygde for at den skulle tjene som en rampe hvor man kunne frakte rambukker og annet beleiringsutstyr inn mot en befestet by. – 2Sa 20: 15.

Assyrerkongen Sankerib kastet opp en beleiringsvoll mot Lakisj. Utgravninger ved Lakisj viser at denne vollen hovedsakelig bestod av steiner bundet sammen med store mengder mørtel. Sankerib fikk imidlertid aldri kastet opp noen beleiringsvoll mot Jerusalem. – 2Kg 19: 32.

Babylonerkongen Nebukadnesar skulle kaste opp en beleiringsvoll mot Jerusalem og mot Tyrus. (Jer 6: 6; Ese 21: 22; 26: 7, 8) Beleiringen av Jerusalem ble profetisk illustrert da Esekiel på Guds befaling risset inn et bilde av Jerusalem på en teglstein og bygde en beleiringsvoll mot den. – Ese 4: 1, 2. – Se FESTNINGSVOLL.