(Beltsạsar) [fra akkadisk: beskytt kongens liv].

Det babylonske navnet som Daniel fikk etter at han var ført i landflyktighet i 617 f.v.t.; må ikke forveksles med Belsasar. (Da 1: 7) Navnet er tydeligvis en kortform av  en påkallelse av Bel, og Nebukadnesar kunne således si at det var blitt valgt ’etter hans guds navn’. (Da 4: 8; 5: 12) Hensikten var tydeligvis å stadfeste Daniels babylonske statsborgerskap og bidra til å fremmedgjøre ham i forhold til tilbedelsen av Jehova. Men babylonerne fortsatte å tiltale ham også ved hans egentlige navn, Daniel. – Da 4: 18, 19; 5: 12, 13; se DANIEL nr. 2.