Ganglem hos mennesker og dyr. I forbindelse med innsettelsen av det aronittiske presteskap ble det høyre lårstykket av «innsettelsesværen» brukt som en del av ’svingeofferet’. (3Mo 8: 22, 25–27) Ved visse ofringer ble det høyre lårstykket gitt som en hellig andel til den presten som frambar offeret. (3Mo 7: 32–34; 10: 12, 14, 15) I 4. Mosebok 6: 19 og 5. Mosebok 18: 3 omtales også forbenet – ’bogen’ eller «bogbladet» (bokst.: «armen») – som en del som tilfalt prestene.

Insekter med «springben» (hebr. keraʽạjim) var de eneste ’vingete vrimlende skapningene’ som ifølge Loven var rene og kunne brukes til føde. (3Mo 11: 21) Andre steder er det samme hebraiske ordet brukt om «skanker». – Se SKANK.

I en profeti sier Jehova til Babylon: «Ta av ditt lange skjørt. Blott benet. Vad over elvene.» (Jes 47: 1, 2) Da skulle ikke Babylon lenger være som en bortskjemt dronning som ble tjent av andre, men skulle billedlig talt blotte bena sine opp til hoftene og vade barføtt over de elvene som hennes erobrere skulle tvinge henne til å forsere når de førte henne i fangenskap.

Bena brukes også som bilde på styrke eller hurtighet. I Salme 147: 10 leser vi: «[Jehova] har ikke sin lyst i hestens styrke, og han finner ikke behag i mannens ben.» I Ordspråkene 26: 7 blir en ufør persons ben brukt som symbol på unyttighet eller udugelighet.

Det ser ut til at det var en romersk skikk å bryte bena på kriminelle som ble henrettet ved pælfesting, for å avkorte lidelsene. På jødenes anmodning brøt soldatene bena på de to mennene som var blitt pælfestet ved siden av Jesus Kristus, men da de så at Jesus Kristus allerede var død, brøt de ikke hans ben. Slik gikk profetien i Salme 34: 20 i oppfyllelse. – Joh 19: 31–36; jf. 2Mo 12: 46; 4Mo 9: 12.