(Bet-Sjẹmesj) [solens hus].

Navnet på fire byer i den bibelske beretning.

1. En by ved Judas nordlige grense, nevnt mellom Kesalon og Timnah. (Jos 15: 10) I Josva 19: 41, som nevner noen av grensebyene til Dans stamme, Judas nabo i nord, opptrer den tydeligvis under navnet Ir-Sjemesj (som betyr «solens by»). Juda avstod senere Bet-Sjemesj til levittene som en av de byene prestene fikk. – Jos 21: 13, 16; 1Kr 6: 59.

Bet-Sjemesj blir stedfestet til Tell al-Rumeileh (Tel Bet Shemesh), like vest for ruinene av den bysantinske byen i nærheten av vår tids Ain Shems. I dette stedsnavnet er det gamle navnet delvis bevart. Bet-Sjemesj lå således 26 km vest for Jerusalem, ved hovedveien mellom Jerusalem og de filistiske byene Asjdod og Asjkalon. Byen lå åpenbart militært sett på et strategisk gunstig sted, ettersom den behersket den øvre delen av Sorek-elvedalen og en av de viktigste atkomstveiene fra kystsletten til Sjefela og fjellene i Juda. Utgravninger på stedet viser at byens historie går langt tilbake, og det finnes tydelige tegn på filistisk innflytelse.

Da filisterne, plaget av sykdom, sendte Jehovas ark tilbake til Israel, tok kuene som trakk vognen, av seg selv veien til den levittiske byen Bet-Sjemesj. Men da noen av innbyggerne i Bet-Sjemesj begikk den feil å se på paktens ark, førte det til at 70 av dem døde. (1Sa 6: 9–20) Ordene «femti tusen mann» i 1. Samuelsbok 6: 19 er på hebraisk ikke bundet sammen med de «sytti mann» med noen konjunksjon, og noen mener derfor at det dreier seg om en senere tilføyelse. Josefus nevner i sin omtale av den bibelske beretningen bare at det var 70 mann som ble drept, og sier i det hele tatt ikke noe om de 50 000. – Jewish Antiquities, VI, 16 [i, 4]; se 1Sa 6: 19, fotn. i NW.

Bet-Sjemesj var en av de byene som under kong Salomos forvaltning sørget for matvarer til kongen og hans husstand. (1Kg 4: 7, 9) Man har her funnet lange, smale rom som man mener har vært brukt til lagring av korn, og dessuten en stor silo, innvendig kledd med stein og med en diameter på omkring 7 m og en høyde på nesten 6 m. Det er også blitt funnet en mengde vin- og olivenpresser, noe som viser at man hadde en stor produksjon av olje og vin i området.

Kong Amasja (858–830 f.v.t.) var så dåraktig å utfordre Jehoasj, Israels konge, og ble slått og tatt til fange ved Bet-Sjemesj. (2Kg 14: 9–13; 2Kr  25: 18–23) I Akas’ regjeringstid (761⁠-⁠746 f.v.t.) førte folkets troløshet og moralske forfall til at Bet-Sjemesj ble erobret av filisterne. (2Kr 28: 18, 19) Under utgravningene ved Bet-Sjemesj er det blitt funnet en hank av en krukke med innskriften: «Tilhører Eljakim, Jaukins forvalter.» «Jaukin» er en kortform av navnet «Jehojakin», og det antas at det siktes til kongen med dette navnet. Dette kan tyde på at Juda rike senere erobret byen tilbake fra filisterne.

2. En befestet by i Naftalis område. (Jos 19: 35–39) Kanaaneerne i denne byen ble ikke drevet ut, men de ble satt til å utføre tvangsarbeid for Naftalis innbyggere. (Dom 1: 33) Det er ikke fastslått hvor byen lå.

3. En by i Jissakars område, i nærheten av Jordan. (Jos 19: 22, 23) Det er blitt framsatt forskjellige teorier med hensyn til nøyaktig hvor byen lå. Noen forskere setter den i forbindelse med al-Abeidiyeh ved bredden av Jordan, 3 km sør for Galilea-sjøen og 16 km øst for Tabor-fjellet. Det gamle navnet er muligens bevart i stedsnavnet Khirbet Shamsawi; dette er et sted som ligger i nærheten.

4. En by i Egypt som blir nevnt i Jeremias profeti om den kommende ødeleggelse av denne nasjonen. (Jer 43: 13) Det antas at den er identisk med Heliopolis («solens by»), som ligger i den nordøstlige utkanten av vår tids Kairo. Andre steder i Bibelen blir den omtalt ved sitt egyptiske navn, On. – Se ON nr. 2.