(Betạnia).

1. En landsby «omkring tre kilometer» fra Jerusalem. Evangelieskribenten brukte datidens romerske «stadie» som måleenhet og oppgav avstanden til «femten stadier», som utgjør 2,8 km. (Joh 11: 18, NW, fotn.) Den lå på østskråningen av Oljeberget ved en gammel vei som førte fra Jeriko og Jordan til Jerusalem. (Mr 10: 46; 11: 1; Lu 19: 29) I dag ligger den vesle landsbyen al-Azariyeh (El Eizariya) på stedet, 2,5 km østsørøst for tempelfjellet. Navnet er arabisk og betyr «Lasarus’ sted». – BILDE; bd. 2, s. 950.

Liksom Kapernaum var Jesu hjem i Galilea (Mr 2: 1), kunne Betania kalles hans hjem i Judea. Betania var den ’landsbyen Jesus kom inn i’ under sin senere tjeneste i Judea (sannsynligvis i oktober til desember i år 32); her lå hjemmet til Marta, Maria og Lasarus, som ble Jesu gode venner. (Lu 10: 38) Det var her Jesus senere oppreiste Lasarus fra de døde. – Joh 11: 1, 38–44.

Seks dager før sin siste påske (ved begynnelsen av den ukentlige sabbat den 8. nisan i år 33) kom Jesus til Betania. (Joh 12: 1) Etter sabbaten (det vil si ved begynnelsen av den 9. nisan) spiste han et kveldsmåltid hjemme hos Simon  den spedalske, hvor også Marta, Maria og Lasarus var til stede. Det var her Maria salvet ham med kostbar olje, noe som fikk Judas til å komme med hyklerske innvendinger, hvorpå Jesus irettesatte ham. (Mt 26: 6–13; Mr 14: 3–9; Joh 12: 2–8) På dette tidspunktet hadde nyheten om at Jesus befant seg i området, nådd Jerusalem, og nå som sabbaten var over, kom en stor skare av jødene ut for å se ham og den oppstandne Lasarus. (Joh 12: 9) Dagen etter (fremdeles den 9. nisan) red Jesus i triumf inn i Jerusalem; han fulgte sannsynligvis veien fra Betania over Oljeberget. (Mt 21: 1–11; Mr 11: 1–11; Lu 19: 29–38) Det var på veien fra Betania til Jerusalem den 10. nisan Jesus forbannet det ufruktbare fikentreet, som hadde visnet helt da han og hans disipler kom forbi det dagen etter (den 11. nisan). – Mr 11: 12–14, 19, 20.

De siste dagene av sitt jordiske liv virket Jesus i Jerusalem om dagen, men om kvelden forlot han og hans disipler den store byen for å overnatte i den beskjedne landsbyen Betania på Oljebergets østskråning, uten tvil hjemme hos Marta, Maria og Lasarus. – Mr 11: 11; Mt 21: 17; Lu 21: 37.

Førti dager etter Jesu oppstandelse, da tiden var inne til at han skulle skilles fra sine disipler, førte han dem ikke til det templet som nå var forlatt av Gud, men i stedet «ut så langt som til Betania» på Oljeberget, og herfra steg han opp til himmelen. – Lu 24: 50–53; Apg 1: 9–12.

Det er alminnelig antatt at den benjaminittiske byen Ananja (Ne 11: 32) lå på det stedet hvor landsbyen Betania lå på Jesu tid.

2. Betania på den andre siden av Jordan er bare nevnt én gang. (Joh 1: 28) Det var her Johannes døpte, og sannsynligvis her han utpekte Jesus for sine disipler som «Guds Lam». (Joh 1: 35, 36) På 200-tallet erstattet Origenes navnet Betania med Betabara, og noen bibeloversettelser bruker denne gjengivelsen; i de mest pålitelige håndskriftene står det imidlertid Betania. Beliggenheten til dette Betania «på den andre siden av Jordan», eller øst for Jordan, er ukjent. Noen, som støtter den tradisjonelle oppfatningen av hvor Jesu dåp fant sted, mener at byen lå øst for Jordan overfor Jeriko. Beretningen i Johannes 1: 29, 35, 43; 2: 1 synes imidlertid å angi et sted som lå nærmere Galilea, og beretningen i Johannes 10: 40 og 11: 3, 6, 17 kan tyde på at stedet lå omkring to dagsreiser fra det Betania hvor Lasarus bodde. Byen må altså sannsynligvis ha ligget et sted noe sør for Galilea-sjøen, men den nøyaktige beliggenheten kan ikke fastslås med sikkerhet.