[eid som en hustru].

Et hebraisk ord (Beʽulạh) som forekommer i Jesaja 62: 4, hvor det i noen oversettelser (AS; KJ; Ro) transkriberes som et egennavn, mens det i andre gjengis med «Hustru» (NO), «ektehustru» (EN) og «Eid som en hustru» (NV).

Etter at babylonerne hadde ødelagt Jerusalem og Juda var blitt lagt fullstendig øde, ville Sion i åndelig forstand være som en forlatt kvinne. Gjennom Jesaja hadde Jehova imidlertid kommet med en profeti om en gjenopprettelse. Denne profetien var av stor betydning både for de landflyktige jødene i det gamle Babylon og for medlemmene av det åndelige Israel, idet den utgjorde en forsikring om en gjenopprettelse, om at tilstanden ville bli forandret, og om at landet på nytt ville bli befolket. Det ødelagte Sion skulle ikke lenger være ’en kvinne som var forlatt’, og landet skulle ikke mer ligge øde, for løftet lød: «Men du skal kalles ’Jeg har behag i henne’ [hebr. Cheftsi-vạh], og ditt land ’Eid som en hustru’ [hebr. Beʽulạh]. For Jehova vil ha funnet behag i deg, og ditt land skal bli eid som en hustru.» Sions «sønner», som ble utfridd av Babylon og vendte hjem fra landflyktigheten, ville igjen bosette seg i Sion og ’ta det i eie som en hustru’. Denne gjenopprettelsen betydde at Sion, eller Jerusalem, opplevde en ny tilstand, som stod i motsetning til dets tidligere øde tilstand. Det var på grunn av dette Jehova, som har behag i Sion, erklærte at det skulle kalles «Jeg har behag i henne», og landet «Eid som en hustru». – Jes 62; jf. Jes 54: 1, 5, 6; 66: 8; Jer 23: 5–8; 30: 17; Ga 4: 26–31.