(Bịlga) [å lyse opp; å bli glad].

1. Overhodet for det 15. av de 24 presteskiftene på den tiden da David reorganiserte tjenesten ved helligdommen. – 1Kr 24: 1, 3, 14.

2. En prest som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel i 537 f.v.t. (Ne 12: 1, 5, 7) I det etterfølgende slektsledd var det Sjammua som var overhode for hans fedrehus. – Ne 12: 12, 18, 26.