[hebr. dov; gr. ạrkos].

Tidligere kunne brunbjørn, Ursus arctos syriacus, påtreffes i Palestina, og den finnes fremdeles i det nordlige Syria, det nordvestlige Iran og det sørlige Tyrkia. Den er oftest lysebrun og veier gjennomsnittlig omkring 140 kg. Selv om bjørnen ser litt klumpete ut, kan den bevege seg svært raskt selv i ulendt terreng – noen arter kan faktisk komme opp i nesten 50 km/t over kortere strekninger. Bjørner svømmer også godt, og de fleste arter kan klatre i trær.

Forestillingen om at bjørner legger labbene omkring ofrene sine og klemmer dem i hjel, har ingen rot i virkeligheten. Når en bjørn kommer i kamp, slår den med de kjempestore labbene, og de kraftige, tunge forbena driver de lange klørne, som ikke kan trekkes inn, langt inn i motstanderens kropp. Ett enkelt slag kan ta livet av et dyr på størrelse med en hjort. Det er derfor på sin plass at bjørnen i Bibelen er omtalt som et farlig dyr på linje med løven. (Am 5: 19; Kla 3: 10) Mange naturforskere regner faktisk bjørnen for å være farligere enn de store kattedyrene. I likhet med andre dyr unngår bjørnen helst mennesker, men den kan angripe hvis den blir provosert eller man kommer overraskende på den.

Den villskap en binne viser når den har mistet ungene sine, er nevnt flere ganger i Bibelen.  (2Sa 17: 8; Ord 17: 12; Ho 13: 8) Ved ett tilfelle, da noen respektløse gutter spottet profeten Elisja, brukte Gud binner til å fullbyrde sin dom. – 2Kg 2: 24.

Bjørner har et variert kosthold. De spiser blad, røtter, frukt, bær, nøtter, egg, insekter, fisk, gnagere og mye annet og har en spesiell forkjærlighet for honning. Selv om det finnes unntak, ser det ut til at de normalt foretrekker planteføde. På den tiden av året da det var lite frukt og annen planteføde, måtte imidlertid saue- og geitegjetere i det gamle Israel beskytte flokken mot bjørner som var ute på rov. Som ung mann måtte David beskytte farens sauer mot en bjørn som gikk til angrep. – 1Sa 17: 34–37.

Når en sulten bjørn får teften av et bytte, brummer den gjerne utålmodig. I tråd med dette sier profeten Jesaja at israelittene ’brummet som bjørner’ i forventning om at de skulle få sin rett og bli frelst, bare for å bli skuffet om og om igjen. (Jes 59: 11) En ond hersker som plager sine ringe undersåtter, blir dessuten treffende nok sammenlignet med en framstormende bjørn. – Ord 28: 15.

I Daniels syn av forskjellige forferdelige dyr som er symboler på verdensriker, er en bjørn brukt som symbol på det medopersiske verdensrike og dets hunger etter å gjøre erobringer og ta bytte. (Da 7: 5, 17) Det villdyret med sju hoder og ti horn som stiger opp av havet i Johannes’ syn, er like rovgriskt, noe som kommer til uttrykk ved at det har «føtter . . . som en bjørns». (Åp 13: 2) Freden blant Jehovas gjeninnsamlede folk under Messias’ styre blir uttrykt ved en profeti om at ku og bjørn skal beite sammen. – Jes 11: 7.