En gruppe utlendinger (fremmede) som forlot Egypt sammen med Israels nasjon. (2Mo 12: 37, 38, NW, fotn.; jf. 2Mo 12: 43–49.) Noen av disse kan ha vært egyptere eller andre ikke-israelitter som valgte å følge den sanne Gud og Israels nasjon etter å ha vært vitne til de mange slagene som Jehova tilføyde Egypt. Andre av dem var nok egyptere som hadde giftet seg med israelitter, og barn som var blitt født som et resultat av slike ekteskap. Den israelittiske kvinnen Sjelomit, som tilhørte Dans stamme, var gift med en egypter og hadde minst én sønn med ham. – 3Mo 24: 10, 11.

Den samme gruppen kalles «den blandede skaren [el.: den sammenløpne hopen; pøbelen]» i 4. Mosebok 11: 4. Det var utvilsomt en kombinasjon av disse menneskenes ikke-israelittiske bakgrunn og strabasene under ørkenvandringen som framkalte en klagende ånd blant dem og ble årsak til strid. Den selviske lengselen de gav uttrykk for, smittet over på israelittene, slik at også de begynte å gråte og si: «Å, som vi husker fisken som vi pleide å spise i Egypt for ingenting, agurkene og vannmelonene og purren og løken og hvitløken! Men nå er vår sjel uttørket. Våre øyne ser ikke noe annet enn mannaen.» – 4Mo 11: 4–6.

I Nehemja 13: 3 og Jeremia 25: 20 brukes uttrykket «den blandede flokk» som betegnelse på ikke-israelitter. Hos Nehemja dreier det seg om for eksempel moabitter og ammonitter. (Ne 13: 1) Det kan være at sønnene deres, som var halvt israelitter, er regnet med, siden israelittene ved en tidligere anledning hadde sendt bort både sine fremmede hustruer og de sønnene de hadde med disse. – Esr 10: 44.