(Bọas) [muligens: med styrke].

En jordeier i Betlehem i Juda på 1300-tallet f.v.t., «en meget velstående mann». (Rut 2: 1) Boas var sønn av Salma (Salmon) og Rahab og far til Obed. (Mt 1: 5) Han var et av leddene i den slektslinjen som førte til Messias, det sjuende ledd etter Juda. (1Kr 2: 3–11; Lu 3: 32, 33) Beretningen om hvordan begivenhetene fikk en uvanlig vending og Boas kom til å få en plass i Jesu slektsregister, er bevart i Ruts bok.

Boas hadde en nær slektning, Elimelek, som sammen med sine to sønner døde uten å etterlate seg noen mannlig arving. Den ene sønnens enke, Rut, ble værende hos Elimeleks enke, No’omi. Det var høsttid, og Rut gikk ut for å sanke aks og kom «tilfeldigvis» inn på den åkeren som tilhørte Boas. (Rut 2: 3) Boas var en ekte judeer, en hengiven tilbeder av Jehova. Han ikke bare hilste høstfolkene med ordene: «Jehova være med dere!», men da han hadde lagt merke til hvor lojal Rut var overfor No’omi, sa han også til henne: «Måtte Jehova lønne din handlemåte, og måtte du få full lønn av Jehova.» (Rut 2: 4, 12) Da Rut fortalte sin svigermor dette, utbrøt No’omi: «Velsignet være han av Jehova . . . Han er en av våre gjenkjøpere.» (Rut 2: 20) Da høsten var over, forklarte hun Rut hvordan hun ifølge skikk og bruk kunne gjøre Boas oppmerksom på dette. Boas hadde lagt seg til å sove på treskeplassen, og da han våknet, fant han Rut liggende ved sine utildekkede føtter. Hun anmodet ham om å kjøpe tilbake Elimeleks eiendom ved å inngå svogerekteskap med henne. (Se SVOGEREKTESKAP.) Rut skulle i denne forbindelse innta No’omis plass, ettersom No’omi var for gammel til å få barn. Boas kastet ikke bort tiden. Allerede neste morgen satte han seg i forbindelse med en annen, som var nærere beslektet med Elimelek enn han selv, men denne mannen, som i Bibelen ikke er nevnt ved navn, nektet å rette seg etter denne guddommelige ordningen. Boas var imidlertid snar til å gjøre det. Han tok Rut til ekte og ble velsignet av dem som bodde på stedet. Hun fødte ham en sønn som ble kalt Obed, og som ble kong Davids farfar. – Rut 3: 1 til 4: 17.

Gjennom hele beretningen – fra den første vennlige hilsenen Boas kommer med, henvendt til høstfolkene, og inntil han påtar seg ansvaret for å bevare Elimeleks navn i slekten – framtrer han som en usedvanlig mann. Han er myndig og handlekraftig, men han er samtidig i besittelse av selvkontroll, tro og ulastelighet. Han er også gavmild og vennlig, moralsk uangripelig og i enhver henseende lydig mot Jehovas bud.