Den vanlige bokformen på den tiden da Bibelen ble skrevet. De hellige skrifter ble skrevet på skinn, pergament eller papyrus, og disse materialene ble også ofte brukt når det ble laget avskrifter. (Jer 36: 1, 2, 28, 32; Joh 20: 30; Ga 3: 10; 2Ti 4: 13; Åp 22: 18, 19) En bokrull ble laget ved at man limte stykker av slikt skrivemateriale sammen til en lang bane, som så ble rullet rundt en stokk. Hvis en bokrull var svært lang, brukte man en stokk i hver ende, og bokrullen ble rullet sammen fra begge ender inn mot midten. Når man skulle lese i en slik bokrull, rullet man den opp med den ene hånden og sammen med den andre, inntil man fant det stedet man ønsket å finne. Når man hadde lest ferdig, rullet man den sammen igjen. – Nærmere opplysninger om materiale, størrelse og andre enkeltheter finnes i artikkelen BOK.

Vitner om Jesus. Da Jesus kom til jorden for å gjøre Guds vilje, oppfylte han det som var forutsagt i «bokrullen», i De hebraiske skrifter. (Sl 40: 7, 8; He 10: 7–9) I synagogen i Nasaret åpnet Jesus bokrullen med Jesajas profeti og leste ordene om at han skulle bli salvet med Jehovas ånd til å forkynne. Deretter rullet han bokrullen sammen, gav den til tjeneren, satte seg og sa til dem som var til stede: «I dag er det skriftstedet som dere nettopp hørte, oppfylt.» (Lu 4: 16–21; Jes 61: 1, 2) Ettersom «det å vitne om Jesus er det som inspirerer profeteringen», er Jesu Kristi plass og gjerning i forbindelse med Jehovas hensikt i  virkeligheten det som alle de bibelske bokrullene og den samlede offentlige kunngjøringen av det gode budskap i De kristne skrifters bokruller dreier seg om. – Åp 19: 10.

Johannes sier i avslutningen av sitt evangelium: «Det er også mange andre ting som Jesus har gjort, og hvis de noen gang ble skrevet ned i alle detaljer, mener jeg at ikke hele verden kunne romme de bokrullene som ble skrevet.» (Joh 21: 25) Johannes forsøkte ikke å skrive ned alt i sitt evangelium, bare det som var nødvendig for å kunne fastslå det som var hans hovedpoeng, nemlig at Jesus Kristus var Guds Sønn og hans Messias. Ja, det finnes tilstrekkelig med vitnesbyrd i Johannes’ «bokrull», og i de øvrige inspirerte skrifter, til å slå fast at «Jesus er Kristus, Guds Sønn». – Joh 20: 30, 31.

Brukt symbolsk. Det finnes flere eksempler på at ordet «bokrull» blir brukt i symbolsk betydning i Bibelen. Både Esekiel og Sakarja så en bokrull som var beskrevet på begge sider. Ettersom det vanligvis bare ble skrevet på den ene siden av en bokrull, kan det at disse bokrullene var beskrevet på begge sider, hentyde til hvor omfattende og alvorlige de nedskrevne dommene var. (Ese 2: 9 til 3: 3; Sak 5: 1–4) I et av synene i Åpenbaringen hadde han som satt på tronen, en bokrull som var forseglet med sju segl, i sin høyre hånd. Det var ikke mulig å se hva som stod skrevet i den, før Guds Lam åpnet seglene. (Åp 5: 1, 12; 6: 1, 12–14) I et senere syn fikk Johannes overrakt en bokrull og fikk befaling om å spise den. Den smakte søtt i hans munn, men den gjorde hans mage bitter. Ettersom denne bokrullen ikke var forseglet, men åpen, inneholdt den noe som kunne forstås. Det var ’søtt’ for Johannes å motta det budskapet den inneholdt, men det stod tydeligvis noe bittert i den, som han fikk beskjed om å profetere. (Åp 10: 1–11) Esekiel opplevde noe lignende da han fikk overrakt en bokrull hvor det var skrevet «klagesanger og jammer og verop». – Ese 2: 10.

«Livets bokrull som tilhører Lammet.» Gud utvelger ikke avguderiske tilbedere av det symbolske «villdyret» til å ha samfunn med Lammet. Derfor har ingen av dem «sitt navn skrevet i den livets bokrull som tilhører Lammet, som ble slaktet», og det har vært avgjort «fra verdens [menneskeverdenens] grunnleggelse» at det ville forholde seg slik. – Åp 13: 1–8; 21: 27.

Bokruller som domsgrunnlag og livets bokrull. Johannes så også at «bokruller ble åpnet», og at de som hadde fått en oppstandelse, «ble dømt etter de ting som stod skrevet i bokrullene, etter sine gjerninger». Disse bokrullene inneholder tydeligvis de lover og instrukser fra Gud som gjelder menneskene i denne domsperioden, og det er de oppstandnes gjerninger i lydighet eller ulydighet mot det som står skrevet i bokrullene, som åpenbarer om de fortjener at deres navn blir skrevet eller blir stående i «livets bokrull» hos Jehova. – Åp 20: 11–15; se LIV.

«Rullet sammen som en bokrull.» I Jesaja 34: 4 omtaler profeten dommen over nasjonene og sier: «Og himlene skal bli rullet sammen som en bokrull.» Han hentyder åpenbart til det at man etter å ha lest i en bokrull, rullet den sammen og la den til side. Tanken med uttrykket er altså at noe som ikke lenger er til nytte eller av verdi, blir fjernet eller ryddet av veien.