Bomullsplantens hvite frøhår, som det blir vevd stoffer av. Det hebraiske ordet karpạs, som kan bety enten fin bomull eller fint lin, er beslektet med sanskritordet karpasa og det greske ordet kạrpasos. Mange nyere oversettelser har gjengivelsen «bomull» i Ester 1: 6. Bomull blir her nevnt blant de stoffer som ble brukt til utsmykning av palassets forgård under det sju dager lange gjestebudet som kong Ahasverus holdt i Susan. Dyrkingen av bomull i Persia og India går tilbake til de eldste tider. Mens det ser ut til at det var lin som var mest brukt i Egypt og Palestina, har man likevel også vitnesbyrd om at bomull har vært anvendt der siden det første årtusen f.v.t. og framover.

Man mener at den bomullsplanten som er nevnt i Bibelen, er arten Gossypium herbaceum. Det er en buskaktig plante som blir omkring 1,5 m høy og blomstrer med gule eller av og til lyserøde blomster. Etter avblomstringen vokser frøkapslene fram. Når kapslene er modne, brister de, og den dunete bomullen stikker fram. Etter at bomullen er blitt høstet inn, må frøene skilles vekk eller kjemmes ut, noe som skjer ved at bomullen sendes gjennom en egreneringsmaskin, en bomullsrensemaskin. Bomullsfibrene kan så bearbeides videre og veves. Noen forskere mener at de ’hvite stoffene’ som de egyptiske veverne ifølge Jesaja 19: 9 framstilte, trolig var av bomull. – Se STOFF, TØY.