Bakt fødemiddel som hovedsakelig består av mel, undertiden tilsatt surdeig. Brød (hebr. lẹchem; gr. ạrtos) var et hovednæringsmiddel for jødene og for andre folk i oldtiden; brødbaking var kjent blant israelittene, egypterne, grekerne, romerne og andre. Visse steder i Midtøsten er det den dag i dag brød som er det viktigste næringsmidlet, mens andre fødemidler kommer i annen rekke. Noen ganger bruker Bibelen øyensynlig ordet «brød» om mat i sin alminnelighet, for eksempel i 1. Mosebok 3: 19 og i mønsterbønnen, hvor vi blant annet finner anmodningen: «Gi oss i dag vårt brød for denne dagen.» – Mt 6: 11; jf. For 10: 19, NW, fotn.

Hebreerne bakte vanligvis brød av hvetemel eller byggmel. Hvete var dyrest, så mange måtte nok vanligvis nøye seg med byggbrød. Bibelen omtaler byggbrød i Dommerne 7: 13, i 2. Kongebok 4: 42 og i Johannes 6: 9, 13. Noe mel var nokså grovt, ettersom det bare var støtt i en morter, men også «fint mel» var i bruk. (1Mo 18: 6; 3Mo 2: 1; 1Kg 4: 22) Mannaen, som Jehova Gud gav israelittene under vandringen i ødemarken, ble enten malt på håndkverner eller støtt i mortere. – 4Mo 11: 8.

Det var vanlig å male korn og bake ferskt brød daglig, og brødet var ofte usyret (hebr. matstsạh). Melet ble ganske enkelt blandet med vann og deigen eltet uten at det ble tilsatt surdeig. Når man laget syret brød, tok man som regel en klump deig fra forrige gang man hadde bakt, og brukte denne som hevemiddel ved å smuldre den i vannet før melet ble blandet i. Så eltet man deigen og lot den stå til den var helt gjennomsyret og hadde hevet seg. – Ga 5: 9; se KAKE; SURDEIG.

Brødene var ofte runde. (1Sa 2: 36; 10: 3; Jer 37: 21) Uttrykket «rundt brød» er alltid oversatt fra det hebraiske uttrykket kikkạr lẹchem, idet kikkạr betyr «noe rundt; rund skive». I Dommerne 7: 13 er det ordet tselụl som uttrykker tanken om ’rund kake’ i uttrykket «rund byggbrødkake». Man bakte imidlertid også brød i andre fasonger. I et egyptisk papyrusdokument er det nevnt over 30 forskjellige brødfasonger. Det var vanlig å bake både runde, ovale, trekantformede og kileformede kaker eller brød, alle sammen forholdsvis flate, og man hadde også nokså lange, tykkere brød. (Se KAKE.) Men slike tykke brød som det er vanlig å bake i den vestlige verden, var tydeligvis ikke vanlig i Midtøsten i oldtiden. Ennå i dag baker man gjerne tynne brød i Østen; disse er vanligvis mellom 1 og 2,5 cm tykke og ca. 18 cm i diameter.

Under påskehøytiden skulle israelittene spise «usyrede brød» (brød uten surdeig, hebr. matstsọth, flt.), og umiddelbart deretter skulle de holde «de usyrede brøds høytid». (2Mo 12: 8, 15, 17–20; 13: 3–7; 23: 15; 34: 18; 5Mo 16: 3, 8, 16) Det greske ordet ạzymos betyr «usyret», og flertallsformen i intetkjønn brukes om «usyrede brød» og som benevnelse på «de usyrede brøds høytid». – 1Kt 5: 8; Mr 14: 1.

Ettersom brødene var forholdsvis tynne og usyrede brød var sprø, brøt man dem i stykker i stedet for å skjære dem opp. Det er derfor ikke  noe bemerkelsesverdig ved at Jesus «brøt» brødet da han innstiftet Herrens aftensmåltid (Mt 26: 26); det var slik man vanligvis gjorde når man spiste brød. – Mt 14: 19; 15: 36; Mr 6: 41; 8: 6; Lu 9: 16; Apg 2: 42, 46, NW, fotn.; se også Int.

Noen av de offergavene som israelittene frambar for Jehova, var bakverk. (3Mo 2: 4–13) Det var ikke tillatt å bruke surdeig i noe av det som ble frambåret som ildofre, men visse ofre som ikke ble brent på alteret, kunne være syret. (3Mo 7: 13; 23: 17) Under påsken og under de usyrede brøds høytid, som hadde tilknytning til påsken, var det ikke tillatt å bruke syret brød i det hele tatt. – 2Mo 12: 8, 15, 18; se SKUEBRØD.

At brød hadde en fremtredende plass i den daglige kosten i bibelsk tid ses av at det svært ofte er tale om brød i Bibelen. Noen eksempler: Melkisedek «kom ut med brød og vin» før han velsignet Abraham. (1Mo 14: 18) Da Abraham sendte bort Hagar og Ismael, «tok [han] brød og en skinnflaske med vann og gav det til Hagar». (1Mo 21: 14) Da Jeremia satt i fengsel, ble det gitt ham «et rundt brød» hver dag. (Jer 37: 21) Ved to anledninger mangfoldiggjorde Jesus noen få brød på mirakuløst vis, slik at store folkemengder kunne spise og bli mette. (Mt 14: 14–21; 15: 32–37) Jesus lærte sine etterfølgere å be om «brød for dagen i samsvar med dagens behov». (Lu 11: 3) Og salmisten sa med rette om Jehova Gud at han er den som gir «brød som styrker det dødelige menneskes hjerte». – Sl 104: 15.

Brukt billedlig. Ordet «brød» er i Bibelen brukt billedlig i en rekke forskjellige betydninger. Josva og Kaleb sa for eksempel til israelittene om Kanaans innbyggere: «De er brød for oss», og mente åpenbart med dette at det var lett å beseire kanaaneerne, og at Israel ville komme styrket ut av det. (4Mo 14: 9) I Salme 80: 5 sies det om Israels Hyrde, Jehova: «Du har latt dem spise tårebrød.» Dette ser ut til å være en hentydning til den store sorg som er forbundet med Guds mishag. Det sies også om Jehova at han skulle gi sitt folk «brød i form av trengsel og vann i form av undertrykkelse», noe som tydeligvis henspiller på trengsler som israelittene skulle oppleve under beleiring, og som kom til å bli like vanlige for dem som brød og vann. – Jes 30: 20.

Om slike som er så onde at de ’ikke får sove hvis de ikke får gjort noe ondt’, sier Ordspråkene: «De har spist ondskaps brød.» (Ord 4: 14–17) Ja, det virker nesten som om de nærer seg av onde handlinger. Angående en som tyr til bedrageri for å skaffe seg det han trenger til livets opphold, sier Ordspråkene 20: 17: «Brød vunnet ved falskhet er en nytelse for en mann, men etterpå fylles hans munn med grus.» Om den gode, arbeidsomme hustru heter det på den annen side: «Latskaps brød spiser hun ikke.» – Ord 31: 27.

Ordet «brød» blir i Bibelen også brukt billedlig i positiv betydning. Jesaja 55: 2 viser at Jehovas åndelige foranstaltninger er mye viktigere enn materielle ting, med ordene: «Hvorfor fortsetter dere å betale ut penger for det som ikke er brød, og hvorfor sliter dere for det som ikke metter? Hør oppmerksomt på meg, og spis det som er godt, og la deres sjel finne sin største glede i fete retter.»

Da Jesus innstiftet det nye måltidet som skulle holdes til minne om hans død (den 14. nisan i år 33), «tok [han] et brød, og etter at han hadde uttalt en velsignelse, brøt han det og gav det til disiplene og sa: ’Ta, spis. Dette betyr mitt legeme’». (Mt 26: 26) Brødet stod for Jesu eget kjødelige legeme, ’som er til gagn for oss’. – Lu 22: 19; 1Kt 11: 23, 24.

Et års tid tidligere hadde Jesus Kristus sammenlignet «det brød som kommer ned fra himmelen», med den mannaen israelittene spiste i ødemarken, og ganske enkelt sagt: «Jeg er livets brød.» Han viste at han var ’det levende brød som var kommet ned fra himmelen’, og tilføyde: «Hvis noen spiser av dette brød, skal han leve evig; og det brød som jeg skal gi, ja, det er mitt kjød for verdens liv.» (Joh 6: 48–51) Det skulle ’spises’ i billedlig forstand, ved at man viste tro på verdien av Jesu fullkomne offer. (Joh 6: 40) Jesus framstilte verdien av gjenløsningsofferet for sin Far, Jehova Gud, da han var fart opp til himmelen. Ved hjelp av verdien av dette offeret kan Jesus Kristus gi liv til alle lydige mennesker. Slik det var blitt forutsagt under guddommelig inspirasjon, ble han født i Betlehem. (Mi 5: 2; Lu 2: 11) Navnet Betlehem betyr «brødhus», og det er nettopp ved Jesus Kristus det er blitt skaffet til veie livgivende «brød» til alle troende mennesker. – Joh 6: 31–35.