Den eldgamle kunst å lage mønstre og figurer ved å sy tråder og forskjellige andre materialer av forskjellige farger og sorter inn i stoff eller skinn. Brodering av mønstre og figurer i tøy er nevnt første gang i Bibelen i forbindelse med israelittenes tabernakel. Jehova gav kunsthåndverkerne Besalel og Oholiab visdom i hjertet, slik at de blant annet kunne utføre broderingsarbeid, som er noe annet enn kunstveving (de to teknikkene er nevnt hver for seg). – 2Mo 35: 30–35; 38: 21–23.

I overensstemmelse med Guds anvisninger ble det brodert kjeruber på tabernaklets teltduker, og disse broderiene var synlige både i Det hellige og i Det aller helligste. (2Mo 26: 1; 36: 8) Det ble også brodert kjeruber på det forhenget som skilte de to rommene. – 2Mo 26: 31–33; 36: 35.

Da man laget efoden til øverstepresten, ble noen gullplater hamret tynt ut, og av disse ble det skåret ut tråder «til å legge inn mellom den blå tråden og den purpurrødfargede ullen og det kermesrøde materialet og det fine linet, som en broderers arbeid». (2Mo 39: 2, 3; 28: 6) Også «domsbryststykket» til øverstepresten ble laget i «en broderers arbeid». – 2Mo 28: 15; 39: 8.

I Baraks og Deboras seierssang sies det at Siseras mor forventer at Sisera skal vende tilbake fra et slag mot Israel med et bytte som innbefatter broderte kledninger. (Dom 5: 1, 28, 30) I sin kjærlighet hadde Jehova billedlig talt kledd Jerusalem i en kostbar «brodert kledning». Men byens innbyggere drev med avgudsdyrkelse og hadde øyensynlig brukt bokstavelige broderte kledninger til å dekke til bilder av en mann, og det sies at byen prostituerte seg med disse bildene. (Ese 16: 1, 2, 10, 13, 17, 18) Jehova forutsa også gjennom Esekiel at når det velstående Tyrus falt for babylonerne, skulle «havets høvdinger» ’ta av seg sine broderte klær’. – Ese 26: 2, 7, 15, 16.