Smykke av metall med nål til å feste på klærne. I oldtiden ble brosjer brukt av både menn og kvinner, noe som var tilfellet blant både grekerne og romerne. Den romerske brosjen, eller bøylenålen, bestod noen ganger av et bøyd metallstykke med en krok i den ene enden og en nål som stakk ut fra den andre enden, omtrent som på en sikkerhetsnål. Brosjene var ikke bare dekorative, men også praktiske og ble ofte brukt til å feste to deler av et skjerf eller en kappe til hverandre. Brosjer fra antikken er laget av bronse, jern, gull eller sølv. Det er gjort arkeologiske funn som viser at man brukte brosjer i det gamle Palestina; blant annet er det funnet bueformede brosjer i Tell al-Nasbeh.

Da israelittene fikk det privilegium å gi bidrag til oppføringen av tabernaklet, var det mange menn og kvinner som kom med forskjellige slags smykker og pyntegjenstander, blant annet «brosjer», eller «spenner». (2Mo 35: 21, 22, NW, fotn.; NO) Disse brosjene var etter alt å dømme formet som en slags kroker, for det hebraiske ordet som er brukt om dem (chach), er andre steder oversatt med «krok». (2Kg 19: 28) Bibelen gir imidlertid ingen nærmere beskrivelse av disse brosjene. – Se SMYKKER, UTSMYKNING.