Ordet «bryst» brukes både om kvinnens melkekjertler med omsluttende fettvev og om den fremre del av kroppen mellom hals og mage hos både menn og kvinner. To av de hebraiske ordene som betyr bryst, er sjadh og sjodh. (Høy 8: 1; Job 24: 9) To greske ord for bryst er mastọs (Lu 11: 27) og stẹthos. (Åp 15: 6) I Bibelen betegner menneskebrystet nærhet, intimitet og gunst (Høy 1: 13; Joh 13: 25; 21: 20); modenhet (Høy 8: 8, 10; Ese 16: 7); skjønnhet (Høy 4: 5; 7: 3, 7, 8); seksuell omgang («mellom sine bryster» [Ho 2: 2]; «der ble deres bryster klemt»; «din barm ble trykt» [Ese 23: 3, 21]); fruktbarhet (1Mo 49: 25; Ho 9: 14); fryd og velstand (Jes 60: 16; 66: 11). Uttrykkene ’å slå seg for brystet’ og ’å rive ut sine bryster’ betegnet den dypeste ydmykelse, sorg og fortvilelse. – Jes 32: 12; Ese 23: 34; Lu 18: 13; 23: 48.

En kvinne som hørte Jesus tale, ropte til ham: «Lykkelig er det morsliv som bar deg, og lykkelige de bryster som du diet!» Siden det å få en respektert sønn var noe alle kvinner ønsket seg, og siden jødiske kvinner svært gjerne ville ha det privilegium å bli mor til en profet, og særlig til Messias, er det forståelig at denne kvinnen kom med et slikt utbrudd. Men ved sitt svar viste Jesus at det ikke var det kjødelige slektskapet til Jesus som var det sentrale. Han sa: «Nei, snarere: Lykkelige er de som hører Guds ord og holder det!» Det var altså åndeligheten som var det viktigste. Dette prinsippet utelukker det å vise Maria spesiell ære fordi hun var Herrens mor. – Lu 11: 27, 28.

Fordi ødeleggelsen av Jerusalem og den rystende nedslaktingen av byens innbyggere var nær forestående, sa Jesus: «Se, det skal komme dager da folk skal si: ’Lykkelige er de ufruktbare kvinner og de morsliv som ikke fødte, og de bryster som ikke gav die!’» – Lu 23: 29; jf. Jer 16: 1–4.

I De hebraiske skrifter skjelnes det mellom menneskers bryst og dyrs bryst, som er annerledes  bygd, ved at det er brukt to forskjellige hebraiske ord. Når israelittene frambar fellesskapsofre, var det brystet (hebr. chazẹh) av offerdyret som skulle tilfalle presten som mat. – 3Mo 7: 29–35; 10: 14, 15.

Det er også andre hebraiske ord som er brukt om brystregionen. Cheq betyr vanligvis «barm» (4Mo 11: 12) eller «favn» (1Kg 1: 2), chotsen kan bety «brystfold» (Ne 5: 13), og totallsformen av dadh betyr «bryster», «barm» (Ord 5: 19; Ese 23: 3). På gresk har man dessuten ordet kọlpos, «bryst». (Joh 13: 23) En som man var svært glad i og satte stor pris på, ble gjerne holdt tett inntil barmen (hebr. cheq), slik No’omi holdt Ruts sønn Obed, idet hun anerkjente ham som sin avdøde ektemanns, Elimeleks, rettmessige arving. (Rut 4: 16) I forbindelse med den skikk å ligge til bords var den som lå foran en annens bryst, spesielt begunstiget og stod i et fortrolig forhold til vedkommende. (Joh 13: 23) Jesus benyttet denne velkjente skikken i en av sine illustrasjoner, da han sa at Lasarus lå på «plassen ved Abrahams bryst»; dette symboliserte at han hadde Guds gunst. (Lu 16: 22, 23) Apostelen Johannes sier at Jesus befinner seg «på plassen ved Faderens bryst»; han er med andre ord Jehova Guds nærmeste, den som er i stand til å forklare Gud mer fullstendig og grundig enn noen annen. – Joh 1: 18; se BRYST, PLASSEN VED NOENS.

Den typen kledninger israelittene bar i bibelsk tid, var nokså vid rundt brystet, slik at man kunne stikke hendene inn der og oppbevare penger eller andre ting der; man kunne til og med bære et spedbarn eller et lite lam i brystfolden. (2Mo 4: 6, 7; 4Mo 11: 12; 2Sa 12: 3) Jehova sier at han skal bære sine lam ved sin barm, noe som illustrerer hans varme kjærlighet og omsorg overfor dem. (Jes 40: 11) Uttrykket «din favns hustru», som er brukt i noen oversettelser (KJ; Ro; RS; AT), er lettere å forstå når det gjengis med «din kone som du tar i favn» (NO), eller med «din hustru som du har kjær» (NV). (5Mo 13: 6; 28: 54) Noen ganger brukes ordet «favn» i forbindelse med seksuell omgang. – 1Mo 16: 5; 2Sa 12: 8.

Uttrykkene ’å gi noen lønnen i deres egen barm’ og ’å måle opp noens lønn i deres egen barm’ er forståelige når man er klar over at lommene ikke satt i kledningens nedre del, slik de gjerne gjør i dag. (Jes 65: 6, 7; Sl 79: 12; Jer 32: 18) Også lignende uttrykk, som ’å bære hån i barmen’, ’å rake sammen ild i sin favn’, ’å ta bestikkelse fra barmen’ og «en bestikkelse i barmen» henspiller på bruken av brystfolden. – Sl 89: 50; Ord 6: 27; 17: 23; 21: 14.