I en av sine lignelser talte Jesus om en tigger ved navn Lasarus som døde og ble ført bort «til plassen ved Abrahams bryst», og Johannes sier om Jesus at han «befinner seg på plassen ved Faderens bryst». (Lu 16: 22, 23; Joh 1: 18) Uttrykket «plassen ved noens bryst» hentyder til det å ligge foran en annen på samme benk eller divan under et måltid.

Under et måltid lå gjestene gjerne på venstre side, med venstre albue på en pute og høyrearmen fri. Vanligvis lå det tre personer på hver benk, men det kunne være opptil fem. Hodet til hver enkelt befant seg altså ved brystet til den som lå bak ham. Den som ikke hadde noen liggende bak seg, hadde den fornemste plassen, mens den som lå foran ham, hadde den nest fornemste plassen. Fordi gjestene befant seg nokså nær hverandre, var det vanlig at venner ble plassert ved siden av hverandre, noe som gjorde det lett å prate sammen om fortrolige ting, hvis man ønsket det. At man ble plassert ved en persons bryst under et festmåltid, innebar altså at man fikk en begunstiget plass hos vedkommende. Apostelen Johannes, som Jesus elsket høyt, lå således til bords foran Jesu bryst og kunne dermed ’lene seg tilbake mot Jesu bryst’ og stille ham et fortrolig spørsmål under det siste påskemåltidet. – Joh 13: 23, 25; 21: 20.

På bakgrunn av dette beskriver Johannes den spesielle gunst Jesus nyter hos Jehova, ved å si at han befinner seg «på plassen ved Faderens bryst». Og i Jesu lignelse ble tiggeren Lasarus ført til «plassen ved Abrahams bryst», noe som betegnet at han kom i en stilling hvor han ble vist spesiell gunst av en som stod over ham i rang. – Se MÅLTID.