[fra en rot som betyr «grøde»].

Den åttende månemåneden etter israelittenes hellige kalender; den tilsvarte den andre måneden ifølge den verdslige kalender. (1Kg 6: 37, 38; 1Mo 7: 11) Bul omfattet noe av oktober og noe av november. Etter landflyktigheten i Babylon fikk den navnet marhesjvan, senere forkortet til hesjvan. Disse navnene, som bare ble brukt etter landflyktigheten, forekommer ikke i Bibelen, men de finnes i den jødiske skriftsamlingen Talmud, Josefus’ skrifter og andre verker.

Bul var en høstmåned, og den startet omtrent ved begynnelsen av regntiden. (5Mo 11: 14; Joe 2: 23; Jak 5: 7) I denne måneden sådde man bygg og hvete, mens man i nordlige deler av Galilea høstet olivener. Gjeterne førte nå saueflokkene hjem fra de åpne markene og holdt dem under tak i de kalde, regnfulle vintermånedene.

Vannflommen på Noahs tid startet ifølge 1. Mosebok den 17. dagen i «den andre måneden», og den samme måneden ett måneår og ti dager senere var jorden blitt helt tørr. (1Mo 7: 11; 8: 14) Angående dette sier Josefus (Jewish Antiquities, I, 80 [iii, 3]): «Katastrofen inntraff i det seks hundrede året av Noahs herredømme, i det som en gang var den andre måneden, av makedonierne kalt dius og av hebreerne kalt marsuan, etter den kalender de fulgte i Egypt.» Ifølge Josefus svarte altså den andre måneden på Noahs tid til bul, eller marhesjvan.

Etter utgangen av Egypt ble Bul den åttende måneden i den hellige kalender, og det var i denne måneden Salomo fullførte oppføringen av templet i Jerusalem. (1Kg 6: 38) Jeroboam, grunnleggeren av utbryterriket Israel, nordriket, gjorde egenmektig denne måneden til høytidsmåned, noe som inngikk i hans plan om å lede folkets oppmerksomhet bort fra Jerusalem og de høytidene som ble holdt der. – 1Kg 12: 26, 31–33.