[hebr. sịach].

En forholdsvis lav vedplante som grener seg ut fra grunnen, eventuelt et lite, busklignende tre med tette grener. Det fantes atskillige busker og busklignende planter i Palestina-området, deriblant dvergeiner, «lotustreet», gyvel, akasie, myrte, styraks, tamarisk og pil.

Det hebraiske ordet sịach forekommer bare fire ganger i Bibelen, i 1. Mosebok 2: 5 og 21: 15 og i Job 30: 4, 7. I desperasjon kastet Hagar Ismael under en busk i ødemarken ved Be’er-Sjeba (1Mo 21: 15), og Job sier om folk som bodde i et vannløst område, at de «plukket salturten ved buskene» og ropte og skrek blant buskene. – Job 30: 4, 7.