[hebr. seʽorạh; gr. krithẹ].

Viktig og svært utbredt kornplante av slekten Hordeum som har vært dyrket helt siden oldtiden. Byggen var blant de verdifulle næringsmidlene som ventet israelittene i det lovte land, og dette området er den dag i dag «et land med hvete og bygg». – 5Mo 8: 8.

Det hebraiske ordet for bygg (seʽorạh) er beslektet med ordet for hår (seʽạr) og henspiller på de lange, karakteristiske hårene, eller snerpene, på byggakset. Dette er en svært hardfør plante; den tåler tørke bedre og tilpasser seg flere typer klima enn noen annen kornsort. En fullvoksen plante måler ca. 1 m og har noe bredere blad enn hveten.

Bygghøsten inntar en fremtredende plass i forbindelse med det fengslende dramaet som utspiller seg i Ruts bok. I Israel ble byggen sådd i måneden bul (oktober/november), etter at det tidlige regnet hadde begynt og åkrene kunne pløyes. (Jes 28: 24, 25) Bygg modnes raskere enn hvete (2Mo 9: 31, 32), og bygghøsten startet tidlig om våren, i måneden nisan (mars/april); den begynte i den varme Jordandalen, fortsatte i mer høytliggende, mer tempererte områder og nådde høysletten øst for Jordan i måneden siv (april/​mai). Bygghøsten avmerket altså en bestemt del av året (Rut 1: 22; 2Sa 21: 9), og den startet ved påsketider; det kornbandet som presten svingte den 16. nisan, var av førstegrøden av bygghøsten. – 3Mo 23: 10, 11.

Bygg var ikke verd så mye som hvete; i Johannes’ syn i Åpenbaringen 6: 6 oppgis det at hvete var verd tre ganger så mye. Det var såpass rikelig av det at det kunne brukes som fôr til Salomos hester (1Kg 4: 28), og også i dag brukes bygg som hestefôr. Det ble også malt til mel og brukt til brødbaking, noen ganger blandet med mel av andre kornsorter. Brødene var ofte runde. – 2Kg 4: 42; Ese 4: 9, 12; Joh 6: 9, 13.

Selv om det utvilsomt var de fattige som spiste mest bygg, fordi det var billigst, er det ingenting som tyder på at israelittene – heller ikke de som hadde råd til hvete – rynket på nesen av bygg. Bygg ble tatt med blant de forsyninger som man fant det passende å gi til kong David og hans følge da de kom til Gilead under Absaloms  opprør. (2Sa 17: 27–29) Salomo gav 20 000 kor-mål (4 400 000 l) bygg og like mye hvete og dessuten store mengder olje og vin til Tyrus’ konge Hiram for at det skulle tjene som matforsyning for hans tjenere, som skaffet til veie byggematerialer til templet. (2Kr 2: 10, 15) Juda-kongen Jotam krevde inn en tributt av Ammons konge som blant annet omfattet 10 000 kor-mål (2 200 000 l) bygg. (2Kr 27: 5) Noen menn som prøvde å unngå å bli drept av morderen Ismael etter Jerusalems fall, forsikret ham om at de hadde «skjulte forråd ute i marken: hvete og bygg og olje og honning». – Jer 41: 8.

Ikke desto mindre var bygg et alminnelig, lite ansett næringsmiddel, og noen kommentatorer mener at det er dette som danner bakgrunnen for at «en rund byggbrødkake» som en midjanitt så i en drøm, ble brukt som bilde på Gideons beskjedne hær. – Dom 7: 13, 14.

Hosea betalte 15 sølvstykker (ca. 225 kr, hvis det var sølvsekler) og halvannet homer-mål (330 l) bygg da han kjøpte tilbake sin troløse hustru, Gomer (Ho 1: 3; 3: 1, 2), en pris som noen bibelkommentatorer mener svarer til prisen på en slave, 30 sekel sølv (450 kr). (2Mo 21: 32) «Skinnsykens kornoffer», som loven foreskrev i tilfeller da en mann mistenkte sin kone for seksuell utroskap, skulle være en tiendedels efa (2,2 l) byggmel. (4Mo 5: 14, 15) Bygg ble dessuten brukt i forbindelse med beregning av verdien av et jordstykke; den offisielle verdien ble fastsatt på grunnlag av hvor mye bygg som trengtes for å tilså det. – 3Mo 27: 16.