(Claudius).

Romerrikets fjerde keiser; sønn av Tiberius’ bror Drusus og onkel til Caligula, som han etterfulgte på tronen i år 41 e.v.t. Claudius hadde ikke noen sterk fysikk og heller ikke noen sterk vilje, og selv om han var interessert i historie og selv beskjeftiget seg med skriving og andre akademiske sysler, mente hans forgjengere at han var for ubegavet til å kunne overta regjeringsmakten, og foretrakk derfor andre som arvtakere til tronen. Under de tumultene som fulgte etter at Caligula var blitt snikmyrdet, fikk imidlertid pretorianergarden overtaket og lot utrope Claudius til keiser. En av dem som støttet Claudius i denne maktkampen, var Herodes Agrippa I, som Claudius belønnet ved å stadfeste hans kongedømme og føye Judea og Samaria til hans landområde. Det lyktes også Claudius å vinne senatets velvilje. Han skal ha blitt forgiftet med en sopprett av sin fjerde kone i år 54, i sitt 14. regjeringsår. Han ble etterfulgt av Nero.

Profeten Agabus forutsa at det skulle komme «en stor hungersnød . . . over hele den bebodde jord», og «den kom da også i Claudius’ tid». Dette gav støtet til at de kristne i Antiokia ’sendte noe til hjelp’ for sine brødre i Jerusalem og Judea. (Apg 11: 27–30) En hungersnød som inntraff i Palestina i Claudius’ regjeringstid, blir av Josefus (Jewish Antiquities, XX, 49–53 [ii, 5]; XX, 101 [v, 2]) kalt «den store hungersnøden» og blir datert til omkring år 46.

Bibelen forteller at Claudius gav «ordre om at alle jøder skulle forlate Roma», og dekretet om dette ble utstedt i år 49 eller i begynnelsen av år 50, i hans niende regjeringsår. Den romerske biografen og historieskriveren Sveton bekrefter at Claudius fordrev jødene fra Roma. (Romerske keisere, Divus Claudius, s. 256) Som følge av dette forlot to kristne jøder, Akvilas og Priskilla, Roma og kom til Korint, hvor de ikke lenge etter sin ankomst traff apostelen Paulus, som sannsynligvis  kom dit om høsten i år 50. (Apg 18: 1–3) I begynnelsen av sin regjeringstid hadde Claudius vært vennlig stemt overfor jødene. Han hadde til og med gitt befaling om at de skulle bli vist toleranse, og han hadde gitt dem visse friheter i hele riket. Det later imidlertid til at mange jøder i Roma deltok i oppstander, noe som resulterte i at Claudius forviste dem fra byen.