Ordet «dåre», slik det blir brukt i Bibelen, betegner vanligvis ikke en person med manglende åndsevner, men snarere en person som hånlig avviser all fornuft, og som i moralsk henseende følger en uforstandig kurs som ikke er i samsvar med Guds rettferdige normer. Noen hebraiske ord som betegner en slik person, er kesịl (’tåpe’; Ord 1: 22), ʼewịl (’dåre’; Ord 12: 15), navạl (’uforstandig’; Ord 17: 7) og lets (’spotter’; Ord 13: 1). På gresk brukes ordene ạfron (’ufornuftig’; Lu 12: 20), anọetos (’uforstandig’; Ga 3: 1) og morọs (’dåre’ eller ’uforstandig’; Mt 23: 17; 25: 2).

Nabals oppførsel er et eksempel på hvordan en dåre handler (1Sa 25), og det samme gjelder dem som dyrker det skapte enda de kjenner den sanne Gud (Ro 1: 20–25). Jesaja sa at dåren, eller den uforstandige, «kommer til å tale bare uforstand, og hans hjerte kommer til å virke for det som er skadelig, for å virke for frafall og tale egensindig mot Jehova, for å la den sultnes sjel forbli tom; og han lar endog den tørste gå uten drikke». (Jes 32: 6) Dåren forakter visdom og tukt. (Ord 1: 7) I stedet for å gi akt på veiledning fortsetter dåren på en vei som er «rett i hans egne øyne». (Ord 12: 15) Han har lett for å føle seg krenket og kaster seg gjerne ut i strid. (For 7: 9; Ord 20: 3) Han sier i sitt hjerte (idet hans handlinger uttrykker det som hans munn kanskje ikke sier direkte): «Det finnes ingen Jehova.» – Sl 14: 1.

Jesus Kristus kalte med rette de skriftlærde og fariseerne «dårer og blinde», det vil si personer som manglet visdom og var moralsk fordervet, for de hadde fordreid sannheten ved sine menneskelagde tradisjoner og hadde slått inn på en hyklersk kurs. Jesus underbygde sin uttalelse ved å komme med eksempler på deres mangel på skjelneevne. (Mt 23: 15–22; 15: 3) Den som med urette kalte sin bror en ’foraktelig dåre’ og dermed dømte og fordømte ham som moralsk fordervet, ville imidlertid være ’skyldig til Gehenna’. – Mt 5: 22; Ro 14: 10–12; Mt 7: 1, 2.

Den uforstandige mannen som bygde sitt hus på sanden, og den rike mannen hvis jord bar godt, og som så la planer med tanke på bygge større forrådshus for deretter å nyte livet fullt ut, er eksempler på hvordan Jesus med gode illustrasjoner hentet fra dagliglivet viste hvor tåpelig det er å forsømme åndelige ting og dermed gå glipp av de sanne velsignelser. Det er dessuten tåpelig ikke å ’holde seg våken’ i åndelig henseende, slik det blir vist i Jesu illustrasjon om de fem uforstandige jomfruene som ikke tok med olje til lampene sine da de gikk ut for å møte brudgommen. – Mt 7: 24–27; Lu 12: 16–21; Mt 25: 1–13.

For å bli virkelig vis må en bli en dåre i verdens øyne, og på samme måte er «denne verdens visdom . . . dårskap for Gud». Det er ikke de verdsligvise Jehova har utvalgt til å representere ham, men dem som blir sett ned på som personer uten kunnskap – dårer. Dette har gjort denne verdens dårskap enda mer åpenbar. Dessuten berøver det den som Gud viser en slik gunst, enhver grunn til å rose seg. All ære går i stedet og med rette til visdommens Kilde, Jehova. – 1Kt 3: 18, 19; 1: 18–31.

Det å svare en dåre «i samsvar med hans dårskap» i den forstand at en tyr til hans nedverdigende form for argumentasjon, vil være det samme som å stille seg på linje med dåren og hans uforstandige tankegang og handlinger. Når ordspråket sier: «Svar ikke tåpen i samsvar med hans dårskap», er det for at vi ikke skal bli som dåren i denne henseende. (Ord 26: 4) Som det videre blir vist, kan det imidlertid være gagnlig å svare ham «i samsvar med hans dårskap» i den forstand at en analyserer påstandene hans, avslører dem som tåpelige og viser at argumentene hans fører til helt andre slutninger enn dem han selv har trukket. – Ord 26: 5.