(Dạgon).

En av filisternes guder. Det at det fantes byer ved navn Bet-Dagon (sannsynligvis oppkalt etter guden Dagon) i Judas og Asjers områder, tyder på at tilbedelsen av denne guden var rotfestet blant kanaaneerne da Israel erobret det lovte land. (Jos 15: 41; 19: 27) Man mener at filisterne overtok Dagon-dyrkelsen fra kanaaneerne.

Bibelkommentatorene er uenige om hvor navnet Dagon stammer fra. Noen forbinder det med det hebraiske ordet dagh (fisk), andre med det hebraiske ordet daghạn (korn). I 1. Samuelsbok 5: 4 blir det sagt om Dagon, som hadde falt over ende: «Bare fiskedelen [ordr.: bare Dagon] var igjen på ham»; hodet og hendene var blitt hogd av. I denne teksten er det hebraiske ordet for «Dagon» av noen oversettere blitt gjengitt med «Dagons kropp» (NE, GN), «selve kroppen til Dagon» (NKJO) og «Dagon selv» (Ro), mens andre har gjengitt det med «fiskekroppen» (Kalkars oversettelse) eller «fiskedelen» (Le, Yg, NV).

Dagon blir nevnt flere ganger i den bibelske beretning. Da Samson presset seg mot de to bærende midtsøylene i et hus i Gaza som ble brukt i forbindelse med Dagon-dyrkelsen, styrtet huset sammen, slik at de filisterne som var samlet der, ble drept. (Dom 16: 21–30) I Dagons hus i Asjdod oppbevarte filisterne Jehovas hellige ark som et krigstrofé. To ganger falt Dagon-bildet hodekulls til jorden foran Arken. Andre gang gikk gudebildet i stykker. Prestene og andre som gikk inn i Dagons tempel i Asjdod, var nøye med ikke å trå på terskelen, kanskje for ikke å vanære det stedet hvor stykkene av guden deres hadde ligget. (1Sa 5: 2–5) Filisterne, som ble plaget av hemoroider og fikk landet sitt ødelagt av springmus, erkjente at Israels Guds hånd hadde vært hard mot dem og deres gud Dagon. (1Sa 5: 6, 7; 6: 5) Da filisterne oppdaget kong Saul blant de falne på Gilboa-fjellet, hogg de hodet av ham, og etter å ha underrettet sine avgudshus og sitt folk festet de hodeskallen hans til Dagons hus. – 1Sa 31: 8–10; 1Kr 10: 8–10.

Det er mulig at filisterne bar med seg bilder av sin gud Dagon når de drog ut i kamp. – 2Sa 5: 21.