[min dommer er Gud].

1. Davids andre sønn, som Abigajil fødte ham i Hebron. (1Kr 3: 1) I 2. Samuelsbok 3: 3 blir han kalt Kilab. Etter at den førstefødte, Amnon, var blitt drept, kunne Daniel ha ment at han skulle etterfølge David på tronen, men det fortelles ikke om noe forsøk på maktran fra hans side, noe som tyder på at han enten respekterte den guddommelige utnevnelse av Salomo eller døde før sin far.

2. En fremtredende profet for Jehova av Juda stamme; skribenten av den boken som bærer hans navn. Man vet svært lite om den første delen av Daniels liv, men han var trolig av fyrstelig ætt, og det fortelles at han, sannsynligvis som tenåring, ble ført til Babylon sammen med andre av kongelig eller fornem byrd. (Da 1: 3–6) Dette var i Jehojakims tredje år (som skattskyldig konge overfor Babylon), som begynte våren 618 f.v.t. (Da 1: 1) Etter Jehojakims vanærende død hersket hans sønn Jehojakin noen få måneder før han overgav seg. Tidlig i 617 f.v.t. ble Jehojakin og andre av «de fremste menn», deriblant den unge Daniel, ført i fangenskap av Nebukadnesar. – 2Kg 24: 15.

Under det babylonske herredømme. Mens mange av de landflyktige holdt til ved elven Kebar utenfor byen Babylon, ble Daniel og hans tre venner valgt ut til å få spesiell opplæring i kaldeernes skrift og språk, slik at de kunne bli kvalifisert for tjeneste i staten. Slik skikken var, fikk de babylonske navn, og Daniel ble kalt Beltsasar etter navnet på Nebukadnesars gud. (Da 1: 7; 4: 8; se BELTSASAR.) Fordi de ikke ønsket å gjøre seg urene med den maten som ble satt fram, deriblant kanskje matvarer som var forbudt ifølge Moseloven eller besmittet som følge av hedenske ritualer, anmodet Daniel om at de bare måtte få grønnsaker og vann. Jehova Gud gav dem «kunnskap og innsikt i all slags skrift og visdom; og Daniel forstod seg på alle slags syner og drømmer». (Da 1: 17) Da de etter tre  år ble framstilt for kongen, viste det seg at de var «ti ganger bedre enn alle de magipraktiserende prestene og alle de besvergerne som var i hele hans kongerike». – Da 1: 20.

Daniel fortsatte å gjøre tjeneste ved hoffet fram til Babylons fall. Daniel 1: 19 forteller at hans tre venner også «fortsatte å stå framfor kongen» (i Babylon). Det sies ikke noe om hvorvidt de var i live og fremdeles stod i kongens tjeneste ved Babylons fall. Det gjorde imidlertid Daniel, og deretter gjorde han tjeneste ved det persiske hoff iallfall fram til Kyros’ tredje år. – Da 10: 1.

Nebukadnesars drømmer. I Nebukadnesars andre år (trolig regnet fra Jerusalems ødeleggelse i 607 f.v.t.) hadde han en drøm som gjorde at ’hans ånd ble urolig’. Siden ingen av vismennene var i stand til å åpenbare drømmen, ble Daniel ført fram for kongen og kunne ved guddommelig åpenbaring ikke bare fortelle ham hva han hadde drømt, men også tyde drømmen, og dermed reddet han seg selv og de andre vismennene fra å bli henrettet. Dette fikk Nebukadnesar til å gjøre Daniel til «hersker over hele provinsen Babylon og til øverste prefekt over alle Babylons vismenn». (Da 2: 48) Hans tre venner fikk høye stillinger utenfor hoffet, mens Daniel fortsatte å gjøre tjeneste ved kongens hoff.

Man vet ikke med sikkerhet hvorfor Daniel ikke er nevnt i forbindelse med den lojalitetsprøven som hans venner Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ble satt på da de fikk befaling om å tilbe den billedstøtten av gull som var blitt stilt opp på Dura-sletten. (Da 3) Bibelen gir ingen opplysninger om årsaken. Daniels tidligere kurs og hans senere lojalitet mot Gud under dødsfare, som er beskrevet i kapittel 6, gjør imidlertid at vi kan være sikker på at Daniel, hvis han var til stede, ikke inngikk kompromiss ved å bøye seg for billedstøtten. Dessuten uttrykte Jehova sin anerkjennelse av Daniel som fullstendig gudhengiven ved å nevne ham på linje med Noah og Job. – Ese 14: 14, 20; Mt 24: 15; He 11: 32, 33.

Senere tydet Daniel Nebukadnesars drøm om det store treet som ble hogd ned og deretter fikk skyte skudd igjen, idet han forklarte at treet (i profetiens første oppfyllelse) representerte den store babylonske monarken selv. (Da 4: 20–22) Nebukadnesar skulle være sinnssyk i sju år og skulle deretter få sin forstand og sitt kongedømme tilbake. Nebukadnesar bekreftet selv at den gudgitte drømmen var gått i oppfyllelse, idet han fant det passende å kunngjøre hendelsen i hele riket. – Da 4: 1, 2.

Syner. I løpet av Belsasars første og tredje regjeringsår fikk Daniel to syner (Da, kap. 7, 8), hvor forskjellige dyr representerte verdensmakter som skulle etterfølge hverandre fram til det tidspunktet da disse rikene skulle bli fjernet med makt og det himmelske herredømme bli gitt til «en som var lik en menneskesønn». (Da 7: 11–14) Det er uvisst om Daniel virkelig var i Susan da han fikk det synet som er beskrevet i kapittel 8, eller om han bare så seg selv der i dette synet. Det ser ut til at Daniel i mange år etter Nebukadnesars død sjelden eller aldri ble brukt som rådgiver, ettersom dronningen (sannsynligvis Belsasars mor) fant det nødvendig å gjøre Belsasar oppmerksom på hans eksistens da ingen av vismennene var i stand til å tyde den illevarslende skriften på veggen i palasset under Belsasars løsslupne og gudsbespottelige fest. Som lovt ble Daniel utropt til å være «den tredje hersker i riket», idet Nabonid var den øverste i riket og hans sønn Belsasar var nummer to. Samme natt falt byen for mederne og perserne, og Belsasar ble drept. – Da 5: 1, 10–31.

Under det medopersiske herredømme. Under mederen Dareios’ regjering var Daniel en av de tre høyere embetsmenn som ble satt over de 120 satrapene som skulle styre riket. Fordi Daniel hadde Guds gunst, utmerket han seg framfor andre i statens tjeneste, og det var meningen at han skulle settes over hele riket, men da fikk misunnelse og skinnsyke de øvrige embetsmennene til å legge planer om å rydde ham av veien. De fikk kongen til å vedta en lov som angikk Daniels gudsdyrkelse, ettersom de ikke kunne finne noe annet å anklage ham for. Kongen gikk motstrebende med på å håndheve loven, som i henhold til skikk og bruk ikke kunne endres, og lot Daniel kaste i løvegraven. Fordi Daniel urokkelig bevarte sin ulastelighet og holdt fast ved sin tro, sendte Jehova sin engel for å utfri ham fra løvenes gap. Deretter dømte Dareios dem som hadde sammensverget seg mot Daniel, og lot dem bli kastet for de samme løvene. – Da 6.

I Dareios’ første regjeringsår ble Daniel oppmerksom på at de 70 år da Jerusalem ifølge Jeremias skrifter skulle ligge øde, snart ville utløpe. (Jer 25: 11, 12) Daniel bekjente ydmykt sitt folks synder og bad Jehova om å la sitt ansikt lyse over den ødelagte helligdommen i Jerusalem. (Da 9: 1, 2, 17) Som svar fikk han en åpenbaring gjennom engelen Gabriel, nemlig profetien om de 70 uker, en profeti som pekte fram til det året da Messias skulle stå fram. Daniel fikk oppleve den glede å se jødene vende tilbake under Serubabel i 537 f.v.t., men det sies ikke noe om at han selv fulgte med dem tilbake. I Kyros’ tredje regjeringsår (536 f.v.t.) fikk Daniel et syn  av en engel som underveis til Daniel hadde måttet kjempe mot Persias fyrste. Engelen åpenbarte ’hva som skulle hende Daniels folk i dagenes siste del, for det var enda et syn som gjaldt de dager som skulle komme’. (Da 10: 14) Han skildret den historiske utvikling på forhånd og begynte med Persias konger. Profetien åpenbarte at verdensskueplassen ville bli dominert av to store politiske makter som kjempet mot hverandre, omtalt som «Nordens konge» og «Sydens konge», og at det ville fortsette slik inntil Mikael stod fram, da det så ville følge en tid med stor trengsel. – Da, kap. 11, 12.

Det er mulig at Daniel ikke levde særlig lenge etter Kyros’ tredje regjeringsår. Hvis han var tenåring da han ble ført til Babylon i 617 f.v.t., må han ha vært nesten 100 år gammel da han fikk det synet som omtales i kapitlene 10 til 12. Engelens uttalelse til Daniel: «Og du selv, gå du enden i møte; og du skal hvile, men du skal stå opp til din lodd ved dagenes ende», synes å antyde at Daniels liv nærmet seg slutten, men at han med sikkerhet ville få en oppstandelse. – Da 12: 13.

Daniel som skribent. Daniel omtales av Jesus Kristus (Mt 24: 15), og det hentydes til ham i Hebreerne 11: 33. Kritikerne har ikke kunnet bevise sin teori om at den kanoniske Daniels bok eller deler av den skulle ha blitt skrevet av en eller flere senere skribenter i makkabeertiden. Tre tillegg, nemlig Asarjas bønn og De tre menns sang, fortellingen om Susanna og fortellingen om Bel og dragen i Babylon, er imidlertid apokryfiske og skrevet av en senere skribent. Disse og andre skrifter som noen har hevdet at Daniel har skrevet, eller som tillegger ham usedvanlige bedrifter eller lærepunkter, er sagnaktige og upålitelige. – Se APOKRYFER; se også DANIELS BOK.

3. En prest av levitten Itamars hus som ledsaget Esra til Jerusalem i 468 f.v.t. (Esr 8: 2) Det var muligens den samme presten (eller en etterkommer av ham) som var med på å besegle den avtalen som ble inngått mens Nehemja var stattholder, i forbindelse med at folket bekjente sine synder. (Ne 10: 6) Han er imidlertid ikke identisk med profeten Daniel, som var av Juda stamme. – Da 1: 6.