En kvinnelig etterkommer; på hebraisk bath og på gresk thygạter. (1Mo 5: 4; Mt 14: 6; Apg 21: 9) En datters fødsel var i bibelsk tid ikke en så stor begivenhet som en sønns fødsel; døtre hadde ikke en så ærefull stilling som sønner, og deres navn ble ikke så ofte innført i slektsregistrene. (1Kr 2: 34, 35) De fleste foreldre elsket likevel sine døtre høyt og beskyttet deres interesser. Tilskyndt av de sørgende foreldrenes inntrengende bønner helbredet Jesus en fønikisk kvinnes datter og oppreiste også Jairus’ datter fra de døde. – Mt 15: 22–28; Lu 8: 41, 42, 49–56.

I det patriarkalske samfunn hadde døtre visse rettigheter og plikter og var også underlagt visse restriksjoner. De fikk forskjellige arbeidsoppgaver. Prestenes døtre spiste av den delen av ofrene som tilfalt presten. (1Mo 24: 16, 19, 20; 29: 6–9; 3Mo 10: 14) En datter var sin fars eiendom inntil han giftet henne bort (Jos 15: 16, 17; 1Sa 18: 17, 19, 27), og derfor kunne hun til og med gis som pant eller selges som slave, men ikke til en utlending. (2Mo 21: 7–10; Ne 5: 2–5) Så lenge hun var ugift, kunne hennes far annullere de løfter hun avla. (4Mo 30: 3–5) Faren hadde ikke lov til å overgi henne til prostitusjon, og hvis hun ble krenket, kunne han kreve skadeserstatning. (2Mo 22: 16, 17; 3Mo 19: 29; 5Mo 22: 28, 29) Det finnes eksempler på at fedre for å beskytte sine gjester sa seg villige til å utlevere sine jomfruelige døtre til fordervede pøbelflokker. (1Mo 19: 6–8; Dom 19: 22–24) Døtre arvet undertiden sammen med sine brødre, men Selofhads fem døtre, som ikke hadde noen brødre, fikk hele sine forfedres arvelodd på den betingelse at de giftet seg innenfor sin egen stamme, slik at arvelodden forble i Manasse stamme. (4Mo 36: 1–12; Jos 15: 19; Job 42: 15) Hvis en kvinne ble skilt eller ble enke, kunne hun vende tilbake til sin fars husstand. – 1Mo 38: 11; 3Mo 22: 13.

Var en «datter» alltid et kvinnelig avkom i første ledd?

Betegnelsen «datter» ble ikke bare brukt i bokstavelig betydning, men også om andre kvinnelige slektninger. Under visse forhold kunne uttrykket således betegne en søster (1Mo 34: 8, 17), en adoptivdatter (Est 2: 7, 15), en svigerdatter (Dom 12: 9; Rut 1: 11–13), en datterdatter (1Kg 15: 2, 10, hvor det hebraiske ordet for datter, bath, er gjengitt med «datterdatter» i Mo, NV; se 2Kr 13: 1, 2) og en fjernere etterkommer. – 1Mo 27: 46; Lu 1: 5; 13: 16.

Betegnelsen «datter» ble dessuten brukt om kvinner i sin alminnelighet (1Mo 6: 2, 4; 30: 13; Ord 31: 29), kvinner fra et bestemt land eller folk eller en bestemt by (1Mo 24: 37; Dom 11: 40; 21: 21) og om kvinnelige tilbedere av falske guder (Mal 2: 11). Den ble også brukt som et vennlig tiltaleord når et eldre menneske eller en person med myndighet henvendte seg til en yngre kvinne. (Rut 3: 10, 11; Mr 5: 34) Former av ordet bath blir også brukt om et tres «grener» (1Mo 49: 22) og om en større bys «tilhørende småbyer». (4Mo 21: 25; Jos 17: 11; Jer 49: 2) Det bibelske begrepet «datter», som altså har mange betydninger, forekommer over 600 ganger i Bibelen.