Det navnet «Sion-borgen» fikk etter at den var blitt erobret fra jebusittene. (2Sa 5: 6–9) Man mener at borgen lå på den utløperen eller høyderyggen som strekker seg sørover fra Moria-fjellet, altså sør for det stedet hvor Salomo senere bygde templet. I dag er dette et smalt platå som ligger betraktelig lavere enn Moria-fjellet. Omfattende steinbruddsarbeid pågikk i dette området, især i keiser Hadrians regjeringstid og under byggingen av den romerske byen Aelia Capitolina omkring år 135 e.v.t. Det er derfor sannsynlig at høyderyggen i gammel tid var nesten like høy som Moria-fjellet, men likevel lavere enn den høyden hvor templet lå. – BILDER: bd. 1, s. 747, og bd. 2, s. 947.

Byen hadde som ’borg’ en meget god beliggenhet, ettersom den på tre sider var beskyttet av dype daler – i vest av Tyropoion-dalen og i øst av Kedron-dalen, som i den sørlige enden av høyderyggen gikk over i Hinnoms dal. (1Kr 11: 7) Det var bare i nord byen trengte spesiell beskyttelse, og her ble høyderyggen enda smalere, noe som gjorde et angrep meget vanskelig. ’Davidsbyens’ nordlige grense er ennå ikke blitt fastslått med sikkerhet, men noen forskere antar at den gikk på det ovennevnte smale stedet. I århundrenes løp er dalene i betydelig grad blitt fylt opp med steiner og murbrokker, slik at stedets strategisk sett gunstige beliggenhet nå er mindre iøynefallende. Det anslås at den gamle Davidsbyen dekket et areal på mellom 40 og 60 mål.

I Kedron-dalen, nær foten av den østlige siden av den høyderyggen som borgen lå på, finnes det en kilde som blir kalt Gihon. (1Kg 1: 33) Arkeologiske utgravninger viser at det i gammel tid ble hogd ut en tunnel som førte gjennom klippen til en sjakt, slik at man kunne ha adgang til kilden uten å gå utenfor bymurene. Noen mener at det var ved å klatre opp gjennom denne sjakten Joab og hans menn klarte å trenge inn i borgen og innta den. – ⁠2Sa 5: 8; 1Kr 11: 5, 6.

 Byen fikk navnet «Davidsbyen» fordi David gjorde den til sin residensby etter at han hadde regjert i Hebron i sju og et halvt år. Ved hjelp av de materialer Hiram, kongen i Tyrus, skaffet til veie, bygde David her sitt «hus av sedertre». (2Sa 5: 5, 9, 11; 7: 2) Han lot paktens ark bli ført opp fra Obed-Edoms hus til Davidsbyen, og hans hustru Mikal kunne se prosesjonen fra et vindu i hans hus. (2Sa 6: 10–16; 1Kr 15: 1, 29) Da kong David døde, ble han begravet i byen – en skikk som ble opprettholdt når det gjaldt mange andre konger i hans slektslinje. – 1Kg 2: 10.

Fra Salomos regjering og framover. Salomo flyttet Arken til det nyoppførte templet på det bredere platået nord for Davidsbyen. Det at det sies at de ’førte Arken opp fra Davidsbyen’, viser at tempelområdet lå høyere, og at Moria-fjellet altså var høyere enn utløperen i sør. (1Kg 8: 1) Da Salomo giftet seg med faraos datter, førte han henne til Davidsbyen. (1Kg 3: 1) Men da han hadde oppført en ny residens nærmere tempelområdet, flyttet han henne fra Davidsbyen, fordi den ble regnet som hellig, ettersom Arken hadde vært plassert der. (1Kg 9: 24; 2Kr 8: 11) Salomo utførte mer byggearbeid i Davidsbyen, og Hiskia utførte reparasjonsarbeid der som en forberedelse med tanke på assyrerkongen Sankeribs angrep. (1Kg 11: 27; 2Kr 32: 5) Hiskia ledet også vannet fra Gihon-kilden over til vestsiden av Davidsbyen, tydeligvis ved hjelp av den tunnelen som man har funnet hogd ut i fjellet, og som forbinder kilden med dammen Siloam på høyderyggens sørvestlige skråning. (2Kr 32: 30) Hans sønn og etterfølger, Manasse, bygde en ytre mur langs den østlige skråningen, ut mot Kedron-dalen. – 2Kr 33: 14.

De ovennevnte skriftstedene viser at Davidsbyen ble oppfattet som en atskilt enhet selv om Jerusalem med tiden ble utvidet. Dette gjaldt også etter hjemkomsten fra landflyktigheten i Babylon, for i forbindelse med utbedringsarbeidet på bymurene blir visse trekk ved Davidsbyen nevnt. (Ne 3: 15, 16) «Trappen til Davidsbyen» førte tydeligvis opp til den sørlige enden av byen. (Ne 12: 37) Utgravninger her har avdekket deler av en slik trapp, og det finnes fortsatt en rekke grovt tilhogde trinn i fjellet som fører opp til høyden på dette stedet.

I De kristne greske skrifter blir uttrykket «Davids by» brukt om Betlehem, Davids og Jesu fødeby. – Lu 2: 4, 11; Joh 7: 42; se JERUSALEM.