(Dẹmas) [muligens en kortform av Demetrius, som betyr «tilhørende Demeter»].

I en periode en medarbeider av apostelen Paulus. Demas var i Roma da apostelen satt i fangenskap der første gang, noe som framgår av at han sendte med hilsener derfra i Paulus’ brev til kolosserne og til Filemon. (Kol 4: 14; Flm 24) Da Paulus skrev til Timoteus under sitt andre fangenskap, hadde Demas forlatt ham og dratt til Tessalonika, som muligens var hans hjemby. – 2Ti 4: 10.

Nøyaktig hva som lå i det at Demas forlot Paulus «fordi han elsket den nåværende tingenes ordning» og dermed sviktet Paulus, blir ikke nevnt. Apostelen sier ikke at Demas falt fra troen eller ble en motstander. Kanskje ble hans kjærlighet til materielle ting og verdslige fornøyelser større enn hans kjærlighet til åndelige ting. Frykt for at han kunne komme til å lide martyrdøden sammen med Paulus, kan ha fått ham til å søke til et mer sikkert sted, slik at han kunne leve videre i den daværende tingenes ordning. Da forholdene ble ugunstige, benyttet han i hvert fall ikke den enestående anledning han hadde til å styrke sin bror Paulus.