SPESIELT EMNE

Det babylonske verdensrike

SPILL AV

BABYLON var virkelig en imponerende by med sine veldige bymurer, sin prosesjonsgate, sine berømte hengende hager og sine over 50 templer.

På et svært tidlig tidspunkt i menneskehetens historie ble Babel (senere kalt Babylon) et fremtredende senter for en form for tilbedelse som trosset den sanne Gud, Jehova. (1Mo 10: 9, 10) Jehova forpurret planene til dem som bygde byen, ved å forvirre deres språk og spre dem ut over hele jorden. (1Mo 11: 4–9) Slik ble falsk religion spredt fra Babylon til andre land.

Babylons tross mot Jehova førte til slutt til byens fall. Jehova omtalte Babylon profetisk som en løve med ørnevinger, og han forutsa også at byen skulle falle, og at den til slutt skulle bli liggende helt øde. Den 5. oktober i år 539 f.v.t., i løpet av én natt, ble Babylon inntatt av Kyros den store, som Jehova på forhånd hadde nevnt ved navn. Byen falt på nettopp den måten som det var blitt forutsagt at den skulle falle. Med tiden ble den «til steinrøyser», og den skulle aldri bli gjenoppbygd. – Jer 51: 37; se Jes 44: 27 til 45: 2.

KART: Det babylonske verdensrike

Rekonstruksjon av Isjtar-porten

Ziggurat i Ur. Det tårnet som ble reist i Babel, var trolig, i likhet med dette, en ziggurat som hadde religiøs funksjon

Denne innskriften viser hvordan Nebukadnesar II skrøt av alt han hadde gjort for å utvide Babylon (Jf. Da 4: 30)

Babylons murer. Byen virket uinntagelig. Den var beskyttet av et omfattende system av doble murer. Et ekstra sett murer omgav den østlige delen av byen; det var også en beskyttende mur langs østbredden av elven Eufrat, som rant gjennom byen. Marduks tempel dominerte bybildet. Like ved stod Etemenanki-tårnet (av noen holdt for å være Babels tårn), som var 91 m høyt

Dekorasjon fra Babylons prosesjonsgate. Interessant nok blir en løve brukt som symbol på Babylon i Bibelen (Da 7: 4)

Leirmodell av en sauelever, med varsler og magiske formularer innrisset; brukt i Babylon i forbindelse med spådomskunst (Jf. Ese 21: 20–22)

Nabonid, Babylons siste suverene monark, med symboler for sine guder (halvmåne for måneguden Sin, vinget solskive for solguden Sjamasj, stjerne for Isjtar). Det at babylonerne så hen til himmellegemene og til de gudene som de forbandt med disse, kunne ikke frelse dem (Jes 47: 12–15)

Dette skal være det eldste bevarte horoskop; fra Babylonia; datert til 400-tallet f.v.t.

Ruinene av det gamle Babylon vitner om at Bibelens profetier er pålitelige. Babylon var en gang «rikenes pryd», men er nå «en ødslig ødemark» (Jes 13: 19–22; Jer 50: 13)