SPESIELT EMNE
Det greske verdensrike
FORBAUSENDE hendelser i Hellas’ historie var en oppfyllelse av profetier i Bibelen. Det virket usannsynlig at Hellas skulle bli en verdensmakt, ettersom befolkningen var delt opp i uavhengige stammer og bystater.
Men en bibelsk profeti som ble nedskrevet på 500-tallet f.v.t., pekte fram mot en dramatisk forandring. I profetien ble Hellas først skildret som en leopard med vinger og deretter som en geitebukk med et iøynefallende horn, og det ble på en utvetydig måte forutsagt at Hellas skulle tråkke ned den medopersiske verdensmakt. Profetien åpenbarte også at «et iøynefallende horn» skulle bli brukket av, og at det skulle vokse opp fire andre i stedet. – Da 7: 6; 8: 5–8, 20–22; 11: 3, 4.
Det viste seg at det iøynefallende hornet var et symbol på Aleksander den store. Fra og med år 334 f.v.t. ledet han en liten, men veldisiplinert gresk hær til den ene seieren etter den andre. Lynraskt erobret han Lilleasia, Syria, Palestina, Egypt og hele det medopersiske verdensrike, helt til India. Men etter bare noen få år døde Aleksander, og etter forholdsvis kort tid ble riket hans delt i fire, mellom fire av hans generaler.
Det greske verdensrikes herredømme ble kortvarig, men fikk langvarige virkninger. Før sin død hadde Aleksander introdusert den greske kultur og det greske språk i alle deler av sitt rike. Fellesgresk ble et lingua franca, et internasjonalt hjelpespråk, noe som senere bidrog til at kristendommen fikk meget rask utbredelse i hele middelhavsområdet.
I år 323 f.v.t. fikk Aleksander malaria og døde, bare 32 år gammel. I år 301 f.v.t. hadde fire av hans generaler sikret seg herskermakt: Ptolemaios Lagos i Egypt og Palestina; Selevkos Nikator i Mesopotamia og Syria; Lysimakhos i Trakia og Lilleasia; Kassander (Kassandros) i Makedonia og Hellas (Da 7: 6; 8: 8; 11: 4)