DET landet Gud gav Israel, var virkelig et godt land. Da Moses sendte speidere i forveien for nasjonen for at de skulle utforske det lovte land og skaffe seg prøver av avlingen der, kom de tilbake med fikener, granatepler og en drueklase som var så stor at to menn bar den mellom seg på en stang! Selv om de fryktsomt vek tilbake på grunn av mangel på tro, avla de følgende rapport: Landet «flyter virkelig med melk og honning». – 4Mo 13: 23, 27.

Rett før folket endelig drog inn i landet, kom Jehovas talsmann med denne forsikringen: «Jehova din Gud fører deg inn i et godt land, et land med elvedaler med vann, med kilder og vanndyp som veller fram på dalsletten og i fjellområdet, et land med hvete og bygg og vinranker og fikener og granatepler, et land med oljerike olivener og honning . . . hvor du ikke vil mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kommer til å utvinne kobber av fjellene.» (5Mo 8: 7–9) Den dag i dag gir landet store avlinger.

Den skjønnhet og prakt som kjennetegnet fortidens lovte land, er av største interesse for oss som lever i dag. Hvorfor? Fordi den overflod som Jehova velsignet det gamle Israel med, er brukt i profetiene om Messias for å illustrere hva Gud vil gjøre for hele menneskeheten under Jesu Kristi, ’Fredsfyrstens’, styre. – Jes 9: 6; Sl 67: 4–7; 72: 16.