(Dịbla).

Et sted som Esekiel (6: 14) nevner i en profeti fra Jehova om at Israels land vil bli lagt øde på grunn av sin avgudsdyrkelse. Fordi man ikke kjenner til noe sted med dette navnet i oldtiden, mener de fleste bibelkommentatorer i vår tid at «Dibla» er en avskrivningsfeil. De antar at det skulle ha stått «Ribla», ettersom bokstaven «R» på hebraisk (ר) lett kan forveksles med «D» (ד). Hvis det er tilfellet, kan stedet identifiseres med det bibelske Ribla (hvis ruiner finnes i nærheten av vår tids Ribleh) ved Orontes-elven «i Hamat-landet» (2Kg 23: 33), og «ødemarken mot Dibla [Ribla]» kan da være Den syriske ørkens vidstrakte grussletter, som ligger sør og sørøst for Ribla. Noen oversettere gjengir imidlertid Esekiels ord med «fra ødemarken til Ribla». (RS) Meningen kan da være at Jehovas dom ville strekke seg fra «ødemarken», det lovte lands tradisjonelle grense i sør (2Mo 23: 31), til Hamat-området (representert ved Ribla) langt i nord. (1Kg 8: 65) Esekiels bruk av denne formuleringen ville da svare til det bedre kjente uttrykket «fra Dan til Be’er-Sjeba». – Dom 20: 1; se RIBLA nr. 2.