En som blir undervist eller opplært, en elev. Det hebraiske ordet for disippel (limmụdh) har grunnbetydningen ’en som lærer, som blir undervist eller opplært’. (Jf. Jes 8: 16, NW, fotn.) Det beslektede ordet malmạdh betegner en kvegdrivers piggstav, som blant annet ble brukt når et dyr skulle temmes eller læres opp. (Dom 3: 31; jf. Ho 10: 11.) Det greske ordet mathetẹs (disippel) betegner i første rekke en som retter sitt sinn mot noe.

I De kristne greske skrifter leser vi om disipler av Jesus, av døperen Johannes, av fariseerne og av Moses. (Mt 9: 14; Lu 5: 33; Joh 9: 28) Jesu første disipler kom fra kretsen av døperen Johannes’ disipler. (Joh 1: 35–42) De tolv som ble utvalgt som apostler, blir i Matteus 10: 1 og 11: 1 kalt disipler. I bred betydning blir ordet «disipler» brukt om dem som trodde på Jesu lære, hvorav iallfall én var en disippel i det skjulte. (Lu 6: 17; Joh 19: 38) I evangelieberetningene blir ordet imidlertid vanligvis brukt om Jesu nære tilhengere, de som fulgte ham når han drog rundt og forkynte, og som ble undervist og opplært av ham. Ordet blir således i første rekke brukt om alle dem som ikke bare tror på Kristi lære, men også nøye følger den. Jesu disipler må læres opp til å «holde alt det» han befaler. – Mt 28: 19, 20.

Formålet med at Jesus underviste sine disipler, var at de skulle bli som han, at de skulle bli forkynnere av det gode budskap om Riket og lærere. «En elev står ikke over sin lærer, men enhver som er fullstendig opplært, vil bli som sin lærer,» sa Jesus. (Lu 6: 40) Ettertidens historie har vist hvor effektiv Jesu undervisning var. Hans disipler fortsatte det arbeidet som han hadde opplært dem i, og innen slutten av det første århundre hadde de gjort disipler i hele Romerriket – i Asia, Europa og Afrika. I samsvar med Jesu Kristi befaling i Matteus 28: 19, 20 var det dette som var deres hovedoppgave.

At de kristne den dag i dag er forpliktet til å gjøre disipler av mennesker av alle nasjoner, framgår av de avsluttende ordene i Jesu befaling: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» De gjør dem ikke til sine egne disipler; nei, de som blir undervist, er virkelig disipler av Jesus Kristus, for den lære de følger, kommer ikke fra mennesker, men fra Kristus. Det var av denne grunn disiplene ved guddommelig forsyn ble kalt kristne. (Apg 11: 26) På lignende måte var de disipler  som profeten Jesaja samlet omkring seg, ikke hans egne, for de ble opplært i Jehovas lov og skulle ta vare på dens vitnesbyrd. – Jes 8: 16.

Å være en disippel av Jesus er ikke ensbetydende med å følge den letteste vei. Jesus var ikke seg selv til behag, men fulgte en kurs som medførte den største motstand fra Djevelen og hans håndlangere. (Ro 15: 3) Han sa at hans disipler måtte elske ham høyere enn sine nærmeste familiemedlemmer på jorden og til og med høyere enn sin egen sjel. De måtte også elske Kristi øvrige disipler, og de måtte bære frukt i åndelig henseende. En person som vil bli en disippel av Jesus, må ta opp sin torturpæl og følge i Jesu spor. Dette innebærer at han må ’si farvel til alt han eier’, men han vil få mange større goder nå, sammen med forfølgelser, og siden evig liv. – Lu 14: 26, 27, 33; Joh 13: 35; 15: 8; Mr 10: 29, 30; se KRISTEN.