(Doeg) [muligens: engstelig; redd].

En edomitt som tjente som den fremste av kong Sauls hyrder og dermed hadde en ansvarsfull tilsynsoppgave. (1Sa 21: 7; 22: 9) Doeg var øyensynlig proselytt. Fordi han var «holdt tilbake framfor Jehova» i Nob, muligens på grunn av et løfte, en form for urenhet eller mistanke om spedalskhet, ble han vitne til at øverstepresten Akimelek gav David skuebrød og også gav ham Goliats sverd. Da Saul senere beskyldte sine tjenere for å ha sammensverget seg mot ham, røpet Doeg hva han hadde sett i Nob. Saul tilkalte øverstepresten og de andre prestene i Nob og utspurte så Akimelek. Deretter gav han løperne befaling om å slå prestene i hjel. Da de nektet å gjøre det, drepte Doeg, på Sauls befaling og uten å nøle, i alt 85 prester. Etter denne ugjerningen viet Doeg byen Nob til tilintetgjørelse, idet han slo i hjel alle innbyggerne, både unge og gamle, og all buskapen. – 1Sa 22: 6–20.

Som det framgår av overskriften til Salme 52, var det om Doeg David skrev: «Ulykker tenker din tunge ut, kvesset som en rakekniv; den øver svik. Du har elsket det som er ondt, mer enn det som er godt, falskhet mer enn det å tale rettferdighet. Du har elsket alle fortærende ord, du svikefulle tunge.» – Sl 52: 2–4.