Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Dommernes bok

Dommernes bok

En av Bibelens bøker som hovedsakelig omspenner en periode på om lag 330 år av tiden mellom Israels erobring av Kanaan og kongetidens begynnelse. Israelittene var tidligere blitt advart om at hvis de var ulydige mot Jehova Gud og unnlot å drive landets innbyggere ut, ville det føre til at de antok kanaaneernes fordervede religiøse skikker. Dette ville til slutt resultere i at de pådrog seg Jehovas mishag, og at han overgav dem til deres fiender. (2Mo 23: 32, 33; 34: 11–17; 4Mo 33: 55; 5Mo 7: 2–5) Den historiske beretningen i Dommernes bok viser hvordan ordene i denne advarselen gikk i oppfyllelse. Boken går imidlertid ikke i detalj når det gjelder Israels troløshet og den påfølgende fremmede undertrykkelse, men forteller først og fremst om dommernes bedrifter og om hvordan Jehova på en enestående måte sørget for utfrielse ved hjelp av dem. Boken framhever således Jehovas evne til å frelse samt hans langmodighet, barmhjertighet, rettferdighet og ufortjente godhet. Dommerne selv framstår som gode eksempler når det gjelder tro. – He 11: 32–34, 39, 40.

Disposisjon. Dommernes bok er knyttet til den foregående boken i Bibelen ved hjelp av de innledende ordene: «Og etter Josvas død . . .» Men noen av de hendelsene boken forteller om, fant tydeligvis sted før Josva døde. For eksempel sier Dommerne 2: 6: «Da Josva sendte folket bort, drog Israels sønner av sted, hver til sin arvelodd, for å ta landet i eie.» Det ser derfor ut til at Dommerne 1: 1 til 3: 6 utgjør en innledning, hvor skribenten forteller om hendelser som fant sted før og etter Josvas død, for å angi den historiske bakgrunnen for den etterfølgende beretningen. Den delen som omfatter kapittel 3, vers 7, til og med kapittel 16, er stort sett skrevet i kronologisk orden og forteller om virksomheten til de tolv dommerne (Debora ikke medregnet), fra Otniel til og med Samson. Den siste delen av boken kan betegnes som et tillegg og handler tydeligvis om en periode som ligger mye lenger tilbake i tiden enn den tiden da Samson var dommer. Danittenes erobring av Lajisj kan godt ha funnet sted før Josvas død. (Jf. Jos 19: 47; Dom 18: 27–29.) Den seksualforbrytelsen som ble begått av en flokk menn i Gibea, og de etterfølgende begivenhetene, som førte til at Benjamins stamme nesten ble utslettet, fant trolig sted ikke mange år etter Josvas død. (Dom 19: 1 til 21: 25; Jos 24: 31) Dette ville ha gitt benjaminittene tilstrekkelig tid til å øke i antall fra omkring 600 menn (Dom 20: 47) til nesten 60 000 krigere i Davids regjeringstid. – 1Kr 7: 6–12.

Når boken er skrevet, og av hvem. Bokens indre vitnesbyrd gjør det mulig å finne ut når den er skrevet. Beretningen ble samlet mens Israel hadde en konge. Ellers ville skribenten ikke ha henvist til hendelser i fortiden med ordene: «I de dager var det ingen konge i Israel.» (Dom 17: 6; 18: 1; 19: 1; 21: 25) Det dreide seg imidlertid om en tid da jebusittene fremdeles bodde i Jerusalem. (Dom 1: 21) Ettersom David erobret «Sion-borgen» (en del av Jerusalem) fra jebusittene i 1070 f.v.t. og flyttet sitt hovedsete hit (2Sa 5: 6–9), må Dommernes bok ha blitt skrevet før den tiden, sannsynligvis i Sauls regjeringstid. På den tiden var Samuel den fremste forkjemper for den sanne tilbedelse, og det er logisk å trekke den slutning at det var han, som var Jehovas profet, som skrev boken.

Autentisitet. At Dommernes bok med rette har en plass i den bibelske kanon, er hevet over enhver tvil. Beretningen er likefram og ærlig, og Israels store synder blir ikke skjult. Gjennom hele boken er det Jehova Gud, ikke de jordiske dommerne, som får æren som Israels egentlige Befrier. Den viser at det var Guds ånd som gav dommerne kraft (Dom 3: 9, 10; 6: 34; 11: 29; 13: 24, 25; 14: 6, 19; 15: 14, 18; 16: 20, 28–30), og at de på sin side anerkjente Jehova som Dommer (11: 27) og Konge (8: 23). Andre inspirerte bøker i Bibelen henviser til begivenheter som er omtalt i Dommernes bok. – 1Sa 12: 9–11; 2Sa 11: 21; Sl 83: 9–12; Jes 9: 4; 10: 26; He 11: 32–34.

[Ramme på side 401]

HOVEDPUNKTER I DOMMERNE

En spennende beretning om hvordan Jehova gang på gang utfridde sitt folk ved hjelp av dommerne når israelittene forlot sine avguderiske skikker og oppriktig søkte hans hjelp

Boken, som sannsynligvis er skrevet av Samuel, omspenner 330 år mellom erobringen av Kanaan og kongetidens begynnelse

Bakgrunnen for forholdene på dommernes tid (1: 1 til 3: 6)

Etter Josvas død unnlater Israels stammer å drive ut de kanaaneerne som fremdeles bor i landet

I stedet gifter de seg med mange av disse hedningene og blir besnæret av deres falske religion

Jehova overgir dem i deres fienders hånd, men fra tid til annen oppreiser han dommere for å utfri dem

Israels folk blir utfridd fra undertrykkelse når de forlater falsk tilbedelse og roper til Jehova om hjelp (3: 7 til 16: 31)

Ved hjelp av Otniel blir Israel utfridd etter i åtte år å ha vært underlagt Kusjan-Risjatajim, Mesopotamias konge

Moabittkongen Eglons 18 år lange herredømme over israelittene ender da Eglon blir drept av Ehud, som deretter samler en israelittisk hær og undertvinger moabittene

Sjamgar berger Israel da han egenhendig slår 600 filistere i hjel

Barak, som blir oppmuntret av profetinnen Debora, beseirer Jabin og gjør dermed slutt på hans 20 år lange undertrykkelse av Israel. Jabins hærfører, Sisera, blir drept av Jael, kenitten Hebers hustru; Debora og Barak minnes denne seieren i en sang

Gideon får i oppdrag å utfri Israel da nasjonen i sju år har vært plaget av midjanittene; Jehova gir seier etter at han har redusert Gideons hær til bare 300 mann; Gideon avslår å bli konge

Tola og Ja’ir dømmer Israel i henholdsvis 23 år og 22 år

Israel herjes av ammonittene; Jehova sørger for en utfrielse ved hjelp av Jefta, som holder det løftet han har gitt, og vier sitt eneste barn, en datter, til tjenesten for Jehova

Ibsan, Elon og Abdon dømmer Israel i til sammen omkring 25 år

Jehova gir Samson kolossal styrke og bruker ham til å befri Israel fra 40 års undertrykkelse under filisterne; siden han er forlovet med en filistisk kvinne fra Timna, får han mulighet til å gå til handling mot dem; etter at han er blitt forrådt av Dalila, dreper han til slutt flere filistere ved sin død enn han har gjort i hele sitt liv

Andre hendelser i dommertiden (17: 1 til 21: 25)

I Efraim plasserer Mika et avgudsbilde i sitt hjem og ansetter en ung levitt som prest

Noen danitter kommer til Mikas hus og stjeler senere de av hans eiendeler som blir brukt i avgudsdyrkelsen; de tar også levitten med seg for at han skal tjene som prest for dem

En flokk menn i den benjaminittiske byen Gibea begår en seksualforbrytelse mot en levitts medhustru; da de skyldige ikke blir utlevert, slik at de kan straffes, går de andre stammene til krig mot Benjamin; stammen blir nesten utslettet