Slik ordet brukes i vår tid, er det en tittel enten på en konges hustru eller på en kvinnelig monark. I Bibelen blir tittelen som oftest brukt om kvinner utenfor Israel og Juda. Det hebraiske ordet som er mest lik begrepet «dronning» slik det brukes i dag, er malkạh. I Orienten var det imidlertid sjelden at en kvinne utøvde regjeringsmakt. Dronningen av Saba gjorde det kanskje. (1Kg 10: 1; Mt 12: 42) I De kristne greske skrifter er «dronning» oversatt fra ordet basịlissa, hunkjønnsformen av ordet for «konge». Tittelen blir brukt om Kandake, Etiopias dronning. – Apg 8: 27.

I De hebraiske skrifter blir malkạh for det meste brukt om en regjerende konges gemalinne eller om en utenlandsk konges førstehustru. Som førstehustru til kong Ahasverus i Persia var dronning Vasjti kongens gemalinne, men hun regjerte ikke. Hun ble erstattet som kongens gemalinne av jødinnen Ester, men selv om Ester fikk kongelig verdighet, var hun ikke medregent (Est 1: 9, 12, 19; 2: 17, 22; 4: 11); den myndighet hun hadde, var blitt gitt henne av kongen. – Jf. Est 8: 1–8, 10; 9: 29–32.

Israel. Det hebraiske ordet gevirạh, som er gjengitt med «dronning» i noen oversettelser, kan mer korrekt gjengis med «frue», «herskerinne» eller «førstedame». Det ser ut til at denne tittelen hovedsakelig er blitt brukt om kongens mor eller bestemor for å vise slike kvinner den ærbødighet som tilkom kongelige personer. Den ble for eksempel brukt om Jesabel, mor til kong Jehoram i Israel. (2Kg 10: 13) Da Salomos mor kom til ham med en anmodning, bøyde han seg for henne og lot det bli satt fram en trone til henne ved sin høyre side. (1Kg 2: 19) «Landets førstedame» kunne avsettes av kongen. Kong Asa i Juda avsatte sin farmor, Ma’aka, fra «stillingen som landets førstedame» fordi hun hadde laget et avskyelig avgudsbilde for den hellige pælen. – 1Kg 15: 13.

I Israel og Juda hadde ingen kvinne juridisk rett til å bli statsoverhode. (5Mo 17: 14, 15) Men etter at kong Akasja i Juda var død, utryddet hans mor, Atalja, som var datter av den onde kong Akab i Israel og hans hustru Jesabel, alle arvingene til tronen med unntak av Akasjas sønn Jehoasj, som Akasjas søster Jehosjeba hadde skjult. Uten lovhjemmel regjerte Atalja deretter i seks år, inntil hun ble henrettet på øverstepresten Jehojadas befaling. – 2Kg 11: 1–3, 13–16.

Babylon. I Babylon var det bare menn som kunne overta tronen. Ordet «dronningen» (aram. malkạh) i Daniel 5: 10 sikter øyensynlig ikke til Belsasars hustru, men til hans mor, noe som framgår av hennes kjennskap til forhold som angikk Nebukadnesar, Belsasars bestefar. Som kongens mor hadde hun et visst mål av kongelig verdighet og ble høyt respektert av alle, deriblant Belsasar.

Egypt. I Egypts eldste historie var statsoverhodene menn. «Dronninger» var regjerende kongers gemalinner. I 1. Kongebok 11: 19 blir Tahpenes, faraos hustru, kalt «landets førstedame». Hatshepsut var regjerende dronning bare fordi hun nektet å gi fra seg herredømmet da tronarvingen, Thutmosis III, ble myndig. Etter hennes død fjernet eller ødela Thutmosis III alle  monumentene hennes. Senere, under det ptolemeiske (makedoniske) herredømmet over Egypt, hadde landet imidlertid regjerende dronninger.

I falsk tilbedelse. De frafalne israelittene på Jeremias tid sviktet Jehova, deres egentlige Konge, og som ledd i avgudsdyrkelsen frambar de kaker og drikkofre og frambrakte offerrøyk for «himlenes dronning [hebr. melẹkheth]». – Jer 7: 18; 44: 17, 18; se HIMLENES DRONNING.

Ifølge Åpenbaringen 18: 7 sier Babylon den store skrytende: «Jeg sitter som dronning [gr. basịlissa]», idet hun har makt over «folk og skarer og nasjoner og tungemål». (Åp 17: 15) I likhet med mange av fortidens dronninger bevarer hun sin makt ved hjelp av umoralske forbindelser med jordiske herskere. – Åp 17: 1–5; 18: 3, 9; se BABYLON DEN STORE.

«Den kongelige gemalinne» i himmelen. Ettersom Hebreerne 1: 8, 9 anvender ordene i Salme 45: 6, 7 på Kristus Jesus, er det naturlig å anta at «kongedatteren» i Salme 45: 13 er et profetisk bilde på hans brudeklasse. «Den kongelige gemalinne» (hebr. sjeghạl) som blir nevnt i Salme 45: 9, må således være den store Konges, Jehovas, hustru. Det er ikke denne «kongelige gemalinne», men Jesus Kristus og hans 144 000 medregenter som blir løskjøpt fra jorden, som får kongemakt av Jehova. – Åp 20: 4, 6; Da 7: 13, 14, 27.