I uminnelige tider har mennesker merket seg forskjellige dyrs karakteristiske trekk og deres atferd og anvendt disse billedlig, eller symbolsk, på mennesker, folkeslag, styresmakter og organisasjoner. I Bibelen er det gjort utstrakt bruk av slike virkningsfulle illustrasjoner. Rammene på sidene 419–421 inneholder eksempler på hvordan egenskaper som forskjellige dyr har, eller som blir antydet av deres karakteristiske trekk, er brukt billedlig i Bibelen.

Dyr som symboler på politiske makter. Noen av de verdensrikene historien forteller om, er direkte omtalt i den bibelske beretning, og alle disse, så vel som andre nasjoner, har brukt dyr som symboler. I Egypt spilte slangen en fremtredende rolle, og faraoene hadde den hellige Uraeusslangen (egyptisk brilleslange) på hodepryden. Egypt ble også framstilt ved en okse, i likhet med Assyria. Medo-Persia brukte ørnen (mederne bar en gullørn på skjoldene, mens perserne bar en ørn som var festet til den ene enden av en lanse). Aten hadde uglen som symbol, mens Roma hadde ørnen. Storbritannia bruker løven, og USA bruker ørnen. Helt fra de tidligste tider av har Kina hatt dragen som symbol. Godt kjent er også den tyske tohodete ørn.

Villdyrene i Daniel og i Åpenbaringen. Det sies rett ut at de dyrene som er beskrevet i disse bøkene, står for politiske riker eller makter, som utøver herredømme og myndighet. (Da 7: 6, 12, 23; 8: 20–22; Åp 16: 10; 17: 3, 9–12) Hvis man ser nærmere på skriftstedene, vil man se at de politiske ’villdyrene’ har visse karakteristiske trekk felles, selv om de har forskjellig symbolsk skikkelse. Alle er i opposisjon til Guds styre over menneskeheten ved det messianske rike. De blir også framstilt som motstandere av Guds «hellige», hans paktsfolk, først den jødiske nasjon, men senere den kristne menighet. De som blir nevnt ved navn (Medo-Persia og Hellas), var store verdensriker, og beskrivelsen av de andres størrelse og av deres handlinger viser at heller ikke disse var små riker. (Mindre riker blir i noen tilfeller symbolisert ved horn.) Alle dyrene blir framstilt som svært aggressive; de søker alle å undertvinge de nasjoner og folkeslag som er innenfor deres rekkevidde. – Jf. Da 7: 17, 18, 21; 8: 9–11, 23, 24; Åp 13: 4–7, 15; 17: 12–14.

Mange bibelkommentatorer vil begrense oppfyllelsen av synene av dyrene i Daniels bok slik at den ikke strekker seg lenger fram enn til den tiden da Jesus Kristus var på jorden, da Romerriket var den dominerende verdensmakt. Det framgår imidlertid tydelig av det som sies i profetiene, at de strekker seg lenger fram i tiden. Det blir vist at dyrene i sin endelige form eksisterer fram til ’den fastsatte tid da Guds hellige tar riket i eie’, i «endens fastsatte tid». Deretter knuser Messias denne villdyrlignende motstanden en gang for alle. (Da 7: 21–27; 8: 19–25; se også Åp 17: 13, 14; 19: 19, 20.) Det er interessant å merke seg at Jesus Kristus uttrykkelig forutsa at motstanden mot det messianske rike kom til å fortsette inn i endetiden, og at de disiplene som da forkynte om Riket, skulle bli «gjenstand for alle nasjonenes hat». (Mt 24: 3, 9–14) Dette gir åpenbart ikke rom for at noen nasjon, særlig ikke noen av stormaktene, kan utelukkes fra en mulig identifikasjon med de symbolske villdyrene, slik de framstår i sin endelige form i profetiene.

Daniels syn av dyrene som stiger opp av havet. Etter at Egypts og Assyrias respektive perioder som verdensriker var over, og da det led  mot slutten for det babylonske verdensrike, gav Jehova Gud Daniel et syn av «fire veldige dyr» som kom opp av det store havet. (Da 7: 1–3) I Jesaja 57: 20 blir mennesker som er fremmedgjort for Gud, sammenlignet med havet: «Men de onde er som det opprørte hav, når det ikke kan falle til ro; dets vannmasser fortsetter å kaste opp tang og gjørme.» – Se også Åp 17: 15.

Bibelkommentatorer setter vanligvis dette synet i forbindelse med synet av den kolossale billedstøtten i Daniel, kapittel 2. Når man sammenligner kapitlene 2 og 7 med hverandre, ser man visse klare likhetspunkter. Billedstøtten hadde fire hoveddeler, og det var fire dyr. Den første delen av billedstøtten bestod av det mest kostbare metallet, nemlig gull, mens de andre bestod av gradvis ringere metaller; tilsvarende var det den majestetiske løven som var det første av dyrene. I begge synene er det den fjerde delen – det fjerde «riket» – som blir drøftet mest utførlig, viser størst kompleksitet og favner nye elementer, og den eksisterer helt fram til den tiden da Guds dom blir fullbyrdet over den fordi den står i opposisjon til Guds styre.

Kort fortalt er følgende fire dyr omtalt i synet: en løve som først hadde ørnevinger, men som mistet disse og ble som et menneske; en bjørn (et mindre majestetisk og elegant dyr enn løven) som åt mye kjøtt; en leopard med fire vinger (noe som økte dens hurtighet) og fire hoder; et fjerde villdyr som ikke lignet noe virkelig dyr, og som var usedvanlig sterkt, hadde store jerntenner og ti  horn og fikk enda et horn, et med øyne og med «en munn som talte store ord». Mye av kapitlet handler om det fjerde dyret og dette spesielle hornet. Hvert dyr var «annerledes enn de andre», men det fjerde skilte seg ut i særlig grad. – Da 7: 3–8, 11, 12, 15–26.

I siste fjerdedel av 600-tallet f.v.t. ble Babylon den dominerende verdensmakt i Midtøsten. Det babylonske rike underla seg raskt Syria og Palestina og omstyrtet Juda rike og dets dynasti av konger i Davids slektslinje, som satt på Jehovas herlige trone i Jerusalem. (1Kr 29: 23) Det er interessant å merke seg at profeten Jeremia i sin advarsel til Juda om at riket snart skulle falle for Babylon, sammenlignet erobreren med ’en løve som stiger opp fra sitt kratt’. (Jer 4: 5–7; jf. 50: 17.) Etter Jerusalems fall sa Jeremia at Babylons styrker hadde vært «raskere enn himlenes ørner» da de forfulgte judeerne. (Kla 4: 19) Historien forteller at den babylonske ekspansjon, som på ett tidspunkt nådde helt til Egypt, etter ikke altfor lang tid stanset opp, og i imperiets siste tid viste de babylonske kongene svært lite av den tidligere aggressiviteten.

Babylon falt for det medopersiske rike, som hadde sitt mest sentrale område i høylandet øst for den mesopotamiske slette. Det medopersiske rike, som var den første jafetiske (eller ariske) makt som oppnådde den dominerende posisjon i Midtøsten, var nokså annerledes enn det babylonske verdensrike, som var semittisk. Jødene fikk riktignok nå vende tilbake til Juda, men var fortsatt underlagt en annen nasjons åk,  nemlig Medo-Persias. (Ne 9: 36, 37) Dette verdensriket viste et enda sterkere begjær etter å utvide sine territorier enn det babylonske verdensrike hadde gjort, og utvidet sitt maktområde helt til det strakte seg «fra India til Etiopia». – Est 1: 1.

Medo-Persias dominans opphørte da de greske styrker foretok sine lynerobringer under Aleksander den stores ledelse. På bare noen få år bygde Aleksander opp et imperium som omfattet deler av både Europa, Asia og Afrika. Dette var det første verdensrike som hadde europeisk opprinnelse. Etter Aleksanders død kjempet hans generaler om kontrollen over riket, og til slutt fikk fire av dem herredømmet over hver sin del. Kampen om Palestina stod mellom selevkidenes rike og ptolemeernes rike.

Det greske verdensrikes område ble etter hvert overtatt av Romerriket. Det romerske imperium overgikk alle de foregående verdensrikene, ikke bare hva utstrekning angår (det dekket hele middelhavsområdet og kom med tiden til å strekke seg til De britiske øyene), men også når det gjelder krigsmaskinens effektivitet og ved den faste måten romersk lov ble håndhevet på i det vidstrakte imperiets provinser. Det var jo Romerriket som ble det politiske redskap som henrettet Messias, Kristus Jesus, og forfulgte den første kristne menighet. Etter dette bestod riket i nesten tusen år, i forskjellige former, men ble etter hvert splittet opp i flere nasjonalstater, og av disse var det Storbritannia som til slutt kom til å innta den ledende stilling.

Historikeren H.G. Wells kommer med følgende interessante iakttagelser om hvordan Romerriket skilte seg ut fra alle andre riker: «Nå var dette nye romerske rike som reiste seg og kom til å dominere den vestlige verden i det andre og første århundre f.Kr., i flere henseender noe helt annet enn alle de store riker som hittil hadde utøvd herredømmet i den siviliserte verden. Det var til å begynne med ikke noe monarki, og det ble ikke skapt av en enkelt stor erobrer. . . . det var det første republikanske rike som unngikk å gå til grunne og utviklet seg videre i nye retninger. . . . dets befolkning var mindre hamittisk og semittisk enn befolkningen i alle tidligere verdensriker. . . . Det var i så henseende noe nytt i historien; det var en utvidet arisk republikk. . . . Det gjennomgikk stadig forandringer. Det fikk aldri noen bestemt form. I en viss forstand mislyktes dette [administrative] eksperimentet. I en viss forstand er eksperimentet fremdeles ikke avsluttet, og Europa og Amerika arbeider fremdeles med å løse de gåter som knytter seg til statskunst i verdensomfattende målestokk, gåter som det romerske folk var det første til å bli stilt overfor.» – The Pocket History of the World, 1943, s. 149–151.

Væren og geitebukken. I det synet Daniel fikk to år senere (Da 8: 1), sies det rett ut hvilke stormakter de to symbolske dyrene forestiller. Det medopersiske rike blir her framstilt som en vær med to horn; det høyeste hornet kommer sist opp. Historien viser at det til å begynne med var mederne som var sterkest, men at perserne med tiden overtok styringen; de to folkene forble imidlertid forent og fortsatte å være en dobbeltmakt. En geitebukk som beveget seg svært hurtig over jorden, er et symbol på det greske verdensrike. (Da 8: 3–8, 20, 21) Det profetiske synet viser at geitebukkens ’store horn’, som den hadde mellom øynene, og som stod for den første kongen, ble brukket av «så snart den ble mektig», og at det i stedet oppstod fire riker, som imidlertid ikke var så sterke som det første. (Da 8: 3–8, 20, 21) Aleksanders hurtige erobring av det medopersiske verdensrike og også det at riket hans ble delt mellom fire av hans generaler, er allerede nevnt.

Det er verdt å merke seg at en og samme nasjon, eventuelt dens herskere, kan bli symbolisert ved forskjellige dyr i ulike profetier. Assyrias konge og Babylons konge blir framstilt som løver i Jeremia 50: 17, mens Babylons og Egypts herskere i Esekiel 17: 3–17 blir framstilt som store ørner. Et annet sted sammenligner Esekiel Egypts farao med ’et stort havuhyre’ som ligger i Nil-kanalene. (Ese 29: 3) Det at Medo-Persia og Hellas er framstilt ved én symbolsk uttrykksmåte i Daniel, kapittel 8, utelukker altså ikke at de kan være framstilt ved en annen symbolsk uttrykksmåte i det foregående synet (Da 7) eller i etterfølgende profetier.

Det sjuhodete villdyret som stiger opp av havet. I apostelen Johannes’ syn i Åpenbaringen 13 stiger et villdyr med sju hoder og ti horn opp av havet. Det ligner en leopard, men har en bjørns føtter og en løves munn. Det er altså satt  sammen av flere av de symbolene som vi finner i Daniels syn av de fire dyrene. Det er dragen, som i Åpenbaringen 12: 9 blir identifisert som Satan Djevelen, som gir dyret dets myndighet og dets makt. (Åp 13: 1, 2) Det at dette dyret har sju hoder (med til sammen ti horn) skiller det fra dyrene i Daniels syn. Det er alminnelig anerkjent at tallene sju (og ti) i Bibelen blir brukt som symboler på fullstendighet. (Se TALL.) Dette understøttes av det som blir sagt om dyrets myndighetsområde. Dyret utøver nemlig ikke sin myndighet over bare én nasjon eller en gruppe av nasjoner, men «over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hver nasjon». (Åp 13: 7, 8; jf. 16: 13, 14.) I forbindelse med dette gir The Interpreter’s Dictionary of the Bible følgende kommentar: «Det første av disse dyrene [i Åp 13] har i seg de trekk som kjennetegner de fire dyrene i Daniels syn . . . Det første dyret er følgelig et bilde på de samlede styrker til alle politiske styresmakter i hele verden som er i opposisjon til Gud.» – Redigert av G. Buttrick, 1962, bd. 1, s. 369.

Dyret med to horn. Deretter ser Johannes et dyr som stiger opp av jorden. Det har to horn liksom et harmløst lam, men taler som en drage, og det utøver det foregående villdyrets fulle myndighet. Det gir instrukser om at det skal lages et bilde av det sjuhodete villdyret som hersker over hele verden, og prøver å tvinge alle mennesker til å ta dets «merke» på seg. – Åp 13: 11–17.

Vi husker at væren med to horn i Daniel, kapittel 8, stod for en dobbeltmakt, nemlig Medo-Persia. Denne var selvsagt forsvunnet for lenge siden på apostelen Johannes’ tid, og hans syn dreide seg om hendelser som ennå hørte framtiden til. (Åp 1: 1) Det har vært flere dobbeltmakter siden Johannes’ tid, men blant disse framstår den historiske forbindelsen mellom Storbritannia og USA som spesielt betydningsfull og varig.

Det andre fremtredende trekket ved det tohornete dyret, det at det talte som en drage, får en til å tenke på den ’munnen som talte store ord’, på det mest iøynefallende hornet på det fjerde dyret i Daniel 7 (v. 8, 20–26), mens det at det «villeder» jordens innbyggere, svarer til det svik som den ’bistre kongen’ som er beskrevet i Daniel 8: 23–25, får i stand. – Åp 13: 11, 14.

Det skarlagenrøde villdyret. I Åpenbaringen 17 gjengir apostelen Johannes sitt syn av et skarlagenrødt dyr med sju hoder og ti horn som en symbolsk kvinne, «Babylon den store», rir på. Dette dyret ligner på, eller er en avbildning av, det første dyret i Åpenbaringen 13, men det er ikke helt likt det, for det er skarlagenrødt, og det har ikke kroner på de ti hornene. Mens Johannes betrakter dyret, får han høre at fem av de sju kongene som de sju hodene symboliserer, er falt, én eksisterer på hans tid, og den sjuende skal komme. Det skarlagenrøde dyret er selv en åttende konge, men utspringer fra, eller er et produkt av, de foregående sju. De «ti konger» som de ti horn er et bilde på, eksisterer og utøver myndighet sammen med det skarlagenrøde dyret en kort tid. De fører krig mot Lammet, Jesus Kristus, og mot dem som er sammen med det, men blir beseiret. – Åp 17: 3–5, 9–14.

Noen kommentatorer mener at dette synet gjelder det hedenske Roma, og at de sju hodene står for sju av Romerrikets keisere, etterfulgt av en åttende keiser. De er imidlertid ikke enige om hvilke keisere. Bibelen navngir ikke mer enn tre romerske keisere, mens en fjerde (Nero) er nevnt bare ved tittel, «keiseren». Andre kommentatorer forstår det slik at ’hodene’, eller ’kongene’, står for verdensriker, som i Daniels bok. Det er verdt å merke seg at Bibelen nevner fem verdensriker i De hebraiske skrifter, nemlig Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia og Hellas, mens De greske skrifter nevner en sjette, Romerriket, som hadde makten på Johannes’ tid. Den sjuende ’kongen’ er dermed ikke nevnt ved navn, men den kjensgjerning at den ennå ikke hadde stått fram på den tiden da Johannes skrev ned Åpenbaringen, gjør at anonymiteten er berettiget. Disse sju hodene er på en eller annen måte samlet i den åttende kongen, det symbolske skarlagenrøde villdyret, samtidig som denne utspringer fra dem.

[Oversikt på side 419]

SYMBOLER PÅ NOE POSITIVT

DYR

SÆRTREKK ELLER EGENSKAP

SYMBOLSK BETYDNING

Due (turteldue)

Yndighet, skjønnhet, uskyld

Den sjulamittiske piken (Høy 1: 15; 5: 2)

Guds tjeneres uskyld; ikke lovbrytere (Mt 10: 16)

Evne til å finne hjem

Jehovas folk som blir samlet sammen (Jes 60: 8)

Esel

Evne til å utføre hardt arbeid

Jissakars stamme, som skulle utføre hardt arbeid (1Mo 49: 14, 15)

Fisk

Noen fiskeslag var rene ifølge Loven (3Mo 11: 9)

Gode, rettferdige mennesker som er velegnet for Riket (Mt 13: 47⁠—50)

Gasell (og lignende dyr)

Skjønnhet, yndighet

Kjæresten til den sjulamittiske piken (Høy 2: 9)

Hurtighet

De gadittiske krigernes hurtighet (1Kr 12: 8)

Geit

Offerdyr

Jesus Kristus som offer (He 9: 11⁠—14)

Hest (hvit)

Brukt til krigføring

Rettferdig krigføring (Åp 19: 11, 16)

Hind

Hurtighet

Naftali stammes hurtighet i striden (1Mo 49: 21)

Stø på foten

Det at Jehova leder ens skritt og gjør dem støe (2Sa 22: 34; Sl 18: 33)

Yndighet, elskelighet

Ens egen hustru (Ord 5: 19)

Hornslange (slange)

Farlig

Dans stamme, en god baktropp for Israel (1Mo 49: 17)

Høne

Vernende omsorg for ungene

Jesu kjærlige omsorg (Mt 23: 37; Lu 13: 34)

Løve

Majestetisk, modig, farlig for sine fiender

Rettferdighet — egenskap hos en av de ’levende skapninger’ nær Jehovas trone (Åp 4: 7)

Jesus som majestet, Konge, den som håndhever rettferdighet (1Mo 49: 9; Åp 5: 5)

Jehova (Jes 31: 4; Ho 11: 10)

Jehovas folk (Mi 5: 8)

Okse

Styrke, kraft (Job 39: 9—11)

Makt — egenskap hos en av de ’levende skapninger’ nær Jehovas trone (Åp 4: 7)

Oksekalv

Offerdyr

Frukt av lepper, lovprisningsofre (Ho 14: 2; He 13: 15)

Jesus Kristus som offer (He 9: 11⁠—14)

Sau

Offerdyr, flokkdyr; saktmodighet, føyelighet

Jesus Kristus, «Guds Lam» (Joh 1: 29; Åp 5: 6; 14: 1; 22: 3)

Jehovas hjord av mennesker (Sl 79: 13; Joh 10: 7; He 13: 20)

Mennesker som gjør godt mot Kristi åndelige brødre, og som får del i velsignelsene under Guds rike (Mt 25: 32⁠—34)

Slange

Forsiktighet (1Mo 3: 1)

Den forsiktighet Guds tjenere utviser (Mt 10: 16)

Ulv

Evne til å kjempe

Benjamins stamme, som kjempet mot Guds fiender (1Mo 49: 27)

Ørn

Skarpt syn på lang avstand

Visdom — egenskap hos en av de ’levende skapninger’ nær Jehovas trone (Åp 4: 7)

Skjelneevne og åndelig forutseenhet hos Guds tjenere (Mt 24: 28; Lu 17: 37)

Ørnevinger

Flygedyktighet

Ny styrke, utholdenhet (Sl 103: 5; Jes 40: 31)

Omsorg, beskyttelse

Jehovas omsorg for Israel (2Mo 19: 4) og for sin «kvinne» (Åp 12: 14)

[Oversikt på sidene 420 og 421]

SYMBOLER PÅ NOE NEGATIVT

DYR

SÆRTREKK ELLER EGENSKAP

SYMBOLSK BETYDNING

Bjørn

Villskap

Onde herskere (Ord 28: 15)

Det medopersiske verdensrike (Da 7: 5)

Drage

Fortærer, knuser, sluker

Satan Djevelen (Åp 12: 9)

Babylons konge (Jer 51: 34, NW, fotn.)

Due

Lett å distrahere, ustabil, enfoldig

Tistammeriket Israel (Ho 7: 11)

Dyr i sin alminnelighet

Fornuftløshet

Onde mennesker (2Pe 2: 12; Jud 10)

Esel

Sterkt seksuelt begjær

Det troløse Juda, som vendte seg til Assyria og Egypt (Ese 23: 20)

Fisk

Noen fiskeslag var urene ifølge Loven (3Mo 11: 10⁠—12)

Onde mennesker som er uegnet for Riket (Mt 13: 47⁠—50)

Geit

Stahet, egensindighet, en tendens til å stange

Mennesker som ikke opptrer vennlig overfor Kristi åndelige brødre, slike som blir «forbannet» og går bort til tilintetgjørelse (Mt 25: 32, 41, 46)

Det greske verdensrike (Da 8: 5, 21)

Hest

Nyttig i krigføring (Job 39: 19⁠—25)

Krigføring, krigsutstyr (Sl 33: 17; 147: 10; Jes 31: 1; Jer 4: 13)

Sterkt seksuelt begjær

Sexgale israelitter på Jeremias tid (Jer 5: 8)

Hund

Brutalitet, urenhet, flokkmentalitet, umettelig seksuelt begjær

Davids onde fiender (Sl 22: 16; 59: 6, 14)

Seksuelt pervers person (5Mo 23: 18; Flp 3: 2; Åp 22: 15)

Verdiløs person (2Sa 16: 9)

Onde hyrder i Israel (Jes 56: 10, 11)

Jødisk syn på uomskårne hedninger i gammel tid (Mt 15: 26, 27)

Frafalne (2Pe 2: 22)

Kamel (hunn)

Formålsløs søken etter å få tilfredsstilt sitt begjær

Det troløse Israel, som vendte seg til hedenske nasjoner og deres guder (Jer 2: 23)

Leopard

Hurtighet

Kaldeernes hurtighet under sine erobringer (Hab 1: 8)

Det greske verdensrike (Da 7: 6)

Løve

Aggressiv, glupsk, rovgrisk

Davids onde fiender (Sl 22: 13)

Det babylonske verdensrike (Da 7: 4)

Assyrias og Babylons konger (Jer 50: 17)

Djevelen (1Pe 5: 8)

Mark

Laverestående, svak, uanselig

Guds nasjon, Israel (Jakob), som var svak i seg selv, men som ble sterk ved Jehovas kraft (Jes 41: 13⁠—15)

Okse

Villskap

Davids onde fiender (Sl 22: 12)

Purke

Urenhet

Frafalne (2Pe 2: 22)

Rev

Listig, slu

Den slu kong Herodes Antipas (Lu 13: 32)

Sebra (hunn)

Begjærer seksuell tilfredsstillelse hvor som helst

Israel, som troløst vendte seg til hedenske nasjoner og deres guder (Jer 2: 24)

Slange

List, bedragerskhet (2Kt 11: 3)

Satan Djevelen (Åp 12: 9)

Ulv

Villskap, rovgriskhet, ondskap, sluhet

Falske profeter (Mt 7: 15)

Onde, falske kristne; falske lærere (Apg 20: 29)

Onde mennesker i verden (Mt 10: 16)

Vær

En tendens til å stange

Det medopersiske verdensrike (Da 8: 3, 4, 20)

Ørn

Glupsk, rovgrisk

Babylons og Egypts konger (Ese 17: 3, 7, 12, 15)