Det belte av stjerner som fra jorden ses innenfor 9° på hver side av det plan som jordens bane rundt solen danner. Om Juda-kongen Josjia sier 2. Kongebok 23: 5: «Og han avsatte prestene for de fremmede gudene, dem som Judas konger hadde innsatt for at de skulle frambringe offerrøyk på offerhaugene i Judas byer og i Jerusalems omegn, og likeså dem som frambrakte offerrøyk for Ba’al, for solen og for månen og for dyrekretsens stjernebilder og for hele himlenes hær.» Uttrykket «dyrekretsens stjernebilder» i dette verset er oversatt fra det hebraiske ordet mazzalọth, som forekommer bare én gang i Bibelen; det kan være beslektet med ordet Mazzarọth, som forekommer i Job 38: 32. Sammenhengen er med på å vise hva ordet betyr.

Oppdagelsen av det man kan kalle dyrekretssonen, tilskrives vanligvis de tidlige babylonere. De observerte utvilsomt den bane solen synes å følge i årets løp i forhold til stjernene, den bane som nå er kjent som ekliptikken. Astronomene la  merke til at både solens, månens og de største planetenes baner, slik man ser dem fra jorden, ligger innenfor en sone med 18° bredde, 9° på hver side av ekliptikken. Det var imidlertid ikke før på hundretallet f.v.t. at en gresk astronom delte Dyrekretsen inn i tolv like store deler, hver på 30°; disse ble så kalt himmeltegn eller Dyrekretsens tegn og fikk navn etter de tilhørende stjernebildene. Navnet Dyrekretsen kommer av at de fleste av de tolv stjernebildene har dyrenavn.

I dag faller ikke disse stjernetegnene lenger sammen med de stjernebildene som de opprinnelig fikk navn etter. Dette skyldes et fenomen man i dag kaller jevndøgnspunktenes presesjon, som fører til at stjernebildene litt etter litt forflytter seg østover på stjernehimmelen, ca. 1° hvert 70. år; hele syklusen tar omkring 26 000 år. Værens tegn har således i løpet av de siste 2000 årene forflyttet seg ca. 30°, inn i stjernebildet Fiskene.

Tilknytningen til astrologien. Helt fra de tidligste tider av ble stjernebildene i Dyrekretsen gjort til gjenstand for falsk tilbedelse i Mesopotamia. Det ble knyttet visse egenskaper til hvert av stjernebildene, og astrologene tok hensyn til disse når de utarbeidet sine forutsigelser på grunnlag av himmellegemenes stilling i forhold til Dyrekretsens tegn på et gitt tidspunkt. Som det framgår av 2. Kongebok 23: 5, ble en slik bruk av astrologi innført i Juda av prester for fremmede guder, prester som visse konger hadde brakt inn i landet. Jehova Gud hadde på et mye tidligere tidspunkt forbudt en slik tilbedelse av stjerner og fastsatt dødsstraff for det. – 5Mo 17: 2–7.

Astrologien spilte en fremtredende rolle i babylonsk religion. De babylonske astrologenes forutsigelser på bakgrunn av Dyrekretsen kunne imidlertid ikke forhindre at byen Babylon ble ødelagt, nøyaktig slik profeten Jesaja hadde forutsagt. – Jes 47: 12–15; se ASTROLOGER.

Ennå i moderne tid spiller Dyrekretsens tegn en viktig rolle i manges tilbedelse. Interessant nok har Dyrekretsens tegn funnet veien inn i noen av kristenhetens katedraler og kan i dag ses for eksempel i Notre Dame i Paris og i katedralene i Amiens og Chartres, også disse i Frankrike.