(Ẹbal-).

Et fjell som regnes for å være identisk med Jabal Eslamiyeh (Har Eval) i området Samaria. Ebal-fjellet ligger rett overfor fjellet Garisim; de to fjellene er atskilt av den vakre, trange Sikem-dalen (Nabulus-dalen), hvor byen Nabulus ligger, ikke langt fra det stedet hvor oldtidens Sikem lå. Det er bare nederst i skråningene det vokser slike planter som vinranker og oliventrær. Høyere opp er fjellet nokså nakent og steinete. I likhet med andre fjell i Samaria består Ebal av en kjerne av kalkstein omgitt av en kappe av kritt. Fjellet, som ligger nordøst for Garisim, rager over 900 m over Middelhavet. Ebal og Garisim ligger vest for Jordan-elven. – 5Mo 11: 29, 30.

Når man står på toppen av Ebal og ser mot nord, kan man se det meste av Galilea, og man kan også se Hermon-fjellet. Mot sør kan man se fjellene i nærheten av Jerusalem, og mot vest ser man Saron-sletten og Middelhavet. Mot øst er det mulig å se helt til Hauran på den andre siden av Jordan. Det fortelles at Abram (Abraham) en gang slo leir mellom disse to fjellene, nær Mores store trær. – 1Mo 12: 6.

Moses sa til israelittene at de skulle «gi velsignelsen på Garisim-fjellet og forbannelsen på Ebal-fjellet» når Jehova førte dem inn i det landet de skulle få ta i eie. (5Mo 11: 29, 30) Han gav også instrukser om at de skulle velge ut noen store, utilhogde steiner, hvitte dem med kalk og sette dem opp på Ebal-fjellet. De skulle bygge et alter der og frambære ofre til Jehova på det. Moses sa også: «På steinene skal du skrive alle ordene i denne loven, idet du gjør dem helt tydelige.» – 5Mo 27: 1–8.

Når Israel hadde krysset Jordan, skulle Rubens, Gads, Asjers, Sebulons, Dans og Naftali stamme «stå på Ebal-fjellet for å framsi forbannelsen», mens de andre stammene skulle «stå på Garisim-fjellet for å velsigne folket». Da skulle det bli lest opp hvilke velsignelser de som adlød Guds lov, ville få, og hvilke forbannelser som skulle ramme dem som brøt hans lov. (5Mo 27:  12–14) Når forbannelsene for ulydighet ble uttalt, skulle hele folket svare «Amen!», som betyr «La det skje!», for å vise at de var enige i at de som praktiserte det onde, fortjente å bli fordømt. – 5Mo 27: 15–26.

Etter Israels seier over Ai handlet Josva i tråd med Moses’ instrukser og bygde et alter for Jehova på Ebal-fjellet. På noen steiner (kanskje de steinene som alteret ble bygd av, men ikke nødvendigvis) skrev han «en avskrift av den lov som Moses hadde skrevet framfor Israels sønner». Deretter stilte han seg opp foran hele Israels menighet (de fastboende utlendingene innbefattet), som var oppstilt slik som Moses hadde påbudt, og «leste . . . høyt alle ordene i loven, velsignelsen og forbannelsen, i samsvar med alt som [stod] skrevet i lovboken». Halve menigheten stod foran Ebal-fjellet og den andre halvparten foran Garisim, mens paktens ark og levittene befant seg mellom de to gruppene. (Jos 8: 30–35) De to fjellenes skråninger gav ypperlig akustikk, slik de lå i forhold til hverandre. Det er også verdt å merke seg at disse viktige hendelsene fant sted omtrent midt i det lovte land, i nærheten av det stedet hvor Jehova tidligere hadde gitt Israels forfader Abram (Abraham) løftet om landet. – 1Mo 12: 6, 7.

Ifølge jødisk tradisjon stod levittene, som befant seg mellom Ebal og Garisim, med ansiktet vendt mot Garisim mens de uttalte en velsignelse, og forsamlingen der svarte «Amen!» Det fortelles at de så snudde seg mot Ebal og uttalte en av forbannelsene, og at forsamlingen på den siden svarte «Amen!» Bibelen sier imidlertid ikke nøyaktig hvilken framgangsmåte som ble fulgt ved denne viktige anledningen.

Ifølge Den samaritanske pentateuken sier 5. Mosebok 27: 4 at steinene skulle reises på «Garisim-fjellet». Men både den massoretiske tekst, den latinske oversettelsen Vulgata, den syriske oversettelsen Peshitta og den greske oversettelsen Septuaginta har lesemåten «Ebal-fjellet» her. Josva 8: 30–32 viser at det var på Ebal-fjellet Josva satte opp de steinene hvor man skrev «en avskrift av den lov som Moses hadde skrevet». – Se GARISIM-FJELLET.