[hebr. ʽakkavịsj].

Vingeløst leddyr med åtte ben; ifølge biologisk klassifisering er edderkoppene ikke insekter, men dyr i klassen edderkoppdyr (araknoider).

De fleste edderkopper fanger sitt bytte i nett som de spinner. De har som regel tre par spinnevorter, som sitter på bakkroppens underside. Disse er ved mange bittesmå rør forbundet med innvendige silkekjertler, eller spinnekjertler. Idet den flytende silken blir presset gjennom spinnekjertlene, stivner den, og den kommer ut som en fin silketråd. Ved å holde spinnevortene nokså tett sammen kan edderkoppen lage én relativt tykk tråd. Når den holder dem fra hverandre, blir det flere meget tynne tråder.

Nettet, som er forskjellig hos de ulike typene av edderkopper, er vakkert symmetrisk og meget komplekst. Edderkoppen forsyner silketrådene med dråper av en klebrig væske med visse mellomrom. Når en edderkopp har laget en tråd mellom to av spindelvevets eiker og har smurt den inn med denne væsken, spenner den tråden og slipper den, så den spretter tilbake på plass. Dette fører til at væsken fordeler seg jevnt på tråden som bittesmå dråper. Byttedyrene blir fanget i den klebrige tråden.

Edderkopper er nevnt to ganger i Bibelen, begge ganger i billedlig sammenheng. Henvendt til Job omtaler Bildad en frafallen som en som setter sin lit til, eller støtter seg til, «en edderkopps hus», eller nett, som jo ville være for skrøpelig til å holde ham oppreist. (Job 8: 14, 15) De ondskapsfulle gjerninger og voldshandlinger som troløse israelitter hadde begått, sammenlignes med et edderkoppnett. Slike troløse mennesker kunne imidlertid ikke dekke seg med sine gjerninger, like lite som et spindelvev egner seg som klesdrakt. – Jes 59: 5, 6.