(Ẹglon) [liten kalv].

1. En konge i Moab i dommertiden som undertrykte Israel i 18 år «fordi de gjorde det som var ondt i Jehovas øyne». (Dom 3: 12–25) Eglon stod i spissen for et samlet angrep fra moabitter, ammonitter og amalekitter. Han ble styrtet da den venstrehendte Ehud overbrakte ham Israels tributt og deretter sa: «Jeg har et hemmelig ord til deg, konge.» Eglon sendte sine tjenere ut, og da han var alene i sitt kjølige kammer på palassets flate tak, reiste han seg fra sin trone for å motta det som Ehud sa var «et ord fra Gud». Ehud stakk så et tveegget sverd inn i magen på den svært fete Eglon, slik at «håndtaket fulgte med inn etter bladet», og «tarminnholdet begynte å komme ut». Clarkes Commentary sier om Dommerne 3: 22: «Enten tøt tarminnholdet ut gjennom såret, eller så kom det ut den naturlige veien på grunn av frykt og smerte.»

2. En kanaaneisk kongeby hvor kongen sluttet seg til et forbund mot Gibeon da denne byen sluttet fred med Josva og Israel. Josva beseiret de fem kongene som forbundet bestod av, og hengte dem på pæler. Senere inntok han Eglon og viet byens innbyggere til tilintetgjørelse. (Jos 10: 1–5, 22–27, 34, 35; 12: 12) Eglon ble deretter en del av Juda stammes område. (Jos 15: 39) Man mener at Eglon lå der hvor Tell al-Hesi ligger i dag, 25 km østnordøst for Gaza og 11 km vest for Lakisj, altså nær utkanten av Filistersletten. Det gamle navnet er imidlertid bevart i Khirbet Ajlan, navnet på en ruinby som ligger noen få kilometer unna.