1. [hebr. berọsj]. Det hebraiske navnet på dette treet er blitt oversatt på forskjellige måter, deriblant med «sypress», «gran» og «furu». Noen ordbokforfattere anbefaler imidlertid med god grunn gjengivelsen «einer». (Se Lexicon in Veteris Testamenti Libros av L. Koehler og W. Baumgartner, Leiden 1958, s. 148; The Interpreter’s Dictionary of the Bible, redigert av G.A. Buttrick, 1962, bd. 2, s. 293.) Ettersom kong Salomo importerte dette treet fra Libanon (1Kg 5: 8–10; 9: 11; 2Kr 2: 8), kan det muligens identifiseres med Juniperus excelsa, et hardført, eviggrønt tre som blir ca. 20 m høyt, med utbredte grener, små, skjellaktige blad og mørke, små, kuleformete frukter. Det er sterktduftende, og veden blir høyt verdsatt på grunn av sin holdbarhet.

Juniperus excelsa er hjemmehørende i Libanon, og treet blir ofte forbundet med dette landet. Det blir for eksempel sammen med andre trær omtalt som «Libanons herlighet». (2Kg 19: 23; Jes 14: 8; 37: 24; 60: 13) Salmisten omtalte einertrærne som storkens «hus», det vil si et sted hvor den bygde rede. (Sl 104: 17) Det ble anvendt mye einertre ved byggingen av Salomos tempel. (2Kr 3: 5) Hoveddørene ble laget av einertre (1Kg 6: 34), og gulvet ble kledd med det. (1Kg 6: 15) Andre steder fortelles det at einertreet ble anvendt til bjelker (Høy 1: 17), til skipsplanker (Ese 27: 5), til spydskaft (Na 2: 3) og til musikkinstrumenter (2Sa 6: 5). På grunn av sin frodighet blir det i profetiene om en gjenopprettelse brukt som et symbol på den skjønnhet og fruktbarhet som skulle kjennetegne Guds folks land. – Jes 41: 19; 55: 13; 60: 13.

2. [hebr. ʽaroʽẹr eller ʽarʽạr]. På grunnlag av det arabiske ordet ʽarʽar kan man trekke den slutning at dette treet sannsynligvis er Juniperus phoenicea, et busklignende tre som vokser i Sinai-området og i området ved Edoms ørken. Det hebraiske rotordet som treets navn er avledet av, innebærer tanken om nakenhet eller det å være berøvet noe (jf. Sl 102: 17), og denne lave eineren gir et temmelig trøstesløst inntrykk der den vokser på klippeframspring og på klipperike steder i ørkenområder. Den blir benyttet som et passende symbol i Jeremias bok, hvor den hvis hjerte vender seg bort fra Jehova, blir sammenlignet med et «enslig tre [ʽarʽạr] på ørkensletten», og hvor moabittene blir oppfordret til å flykte og bli «som en einer [kaʽaroʽẹr] i ødemarken». – Jer 17: 5, 6; 48: 1, 6 (se imidlertid NW, fotn.).