(El-Bẹtel) [Betels Gud].

Det navnet som Jakob gav det stedet hvor han reiste et alter i lydighet mot Guds befaling. (1Mo 35: 1, 7) Noen bibelkommentatorer mener at det er usannsynlig at man ville kalle et sted «Betels Gud», og viser til at det foranstilte «El-» ble sløyfet i den greske oversettelsen Septuaginta, den latinske Vulgata, den syriske Peshitta og arabiske oversettelser. Man skal imidlertid huske at området omkring Betel hadde en spesiell betydning for Jakob. Det var i dette området Gud hadde åpenbart seg for ham i en drøm over 20 år tidligere og lovt å beskytte ham. Ved den anledningen følte han seg tilskyndt til å si: «Jehova er i sannhet på dette stedet.» (1Mo 28: 10–22) Da Jakob senere gav navn til det stedet hvor han reiste alteret, sa han med andre ord i virkeligheten: «Gud er i Betel.» – Jf. 1Mo 33: 20.