(Ẹlat) [muligens: vær; el.: værens sted], ELOT (Ẹlot [flertallsform]).

Et sted som er nevnt første gang i Moses’ oppsummering av israelittenes 40 år lange ørkenvandring. (5Mo 2: 8) Elat, som er nevnt sammen med Esjon-Geber, lå «ved Rødehavets strand i Edoms land». (1Kg 9: 26) Dette tyder på at stedet lå ved Rødehavets nordøstlige arm, Akababukta. De fleste forskere slutter seg til Hieronymus (300- og 400-tallet e.v.t.), som sa at Elat var identisk med en by som på hans tid ble kalt Aila, og som settes i forbindelse med nabateerne. Dette skulle tilsi at Elat lå et sted i nærheten av den nåtidige arabiske byen Akaba, som ligger i Akababuktas nordøstlige hjørne (den moderne jødiske byen som heter Eilat, eller Elat, ligger i det nordvestlige hjørnet).

Elat tilhørte edomittenes territorium på den tiden da israelittene reiste gjennom området på vei til Kanaan. I Elat-området er det blitt funnet segl med den edomittiske innskriften «Qos’anal, kongens tjener», som arkeologer har datert til 600-tallet f.v.t.

 Elat og nabobyen Esjon-Geber kom etter alt å dømme under judeisk kontroll da David erobret Edom (2Sa 8: 13, 14), og byene nevnes i forbindelse med Salomos skipsbyggingsprosjekter. (1Kg 9: 26; 2Kr 8: 17) Det at det står at Esjon-Geber lå «ved Elot», tyder på at Elat (Elot) var den viktigste av de to byene, iallfall på den tiden.

Elat kom åpenbart under edomittisk kontroll igjen mens Jehoram var konge i Juda. (2Kg 8: 20–22) I det etterfølgende århundret ble byen gjenerobret og gjenoppbygd av Juda-kongen Ussia (Asarja). (2Kg 14: 21, 22; 2Kr 26: 1, 2) Deretter, i kong Akas’ regjeringstid (761–746 f.v.t.) ble byen fratatt Juda av syrerne, og så ble den igjen erobret av edomittene; nå fikk Juda aldri herredømmet over den mer. (2Kg 16: 6) Den massoretiske tekst har her lesemåten «Syria», eller «Aram» (hebr. ʼArạm), i stedet for «Edom» (ʼEdhọm). De fleste av dagens kommentatorer aksepterer imidlertid den sistnevnte lesemåten, som er anført i margen, ut fra den antagelse at en avskriver har forvekslet den hebraiske bokstaven daleth (ד) med bokstaven resj (ר), som er svært lik.

Elat var en oase og var derfor et stoppested på karavaneruten fra Sør-Arabia til Egypt, Kanaan og Damaskus. Sammen med Esjon-Geber lå Elat dessuten ved ’Tarsis-skipenes’ base. Disse skipene seilte til og fra Arabia, Øst-Afrika og muligens India. (1Kg 10: 22; 9: 26, 27) Det er blitt funnet arameiske skrifter i dette området, blant annet vinkvitteringer fra Perserrikets tid, samt rester av kvalitetskeramikk i gresk stil, som kanskje skulle omlastes og sendes til Arabia.