(Ẹliab) [min Gud er far].

1. Sønn av Helon av Sebulons stamme; en av de tolv høvdingene som ble utpekt av Jehova til å hjelpe Moses og Aron med å foreta en opptelling av de israelittene som skulle tas ut til hæren. (4Mo 1: 1–4, 9, 16) Eliab stod over sin stammes hær, som inngikk i Judas leirs hæravdeling på tre stammer. (4Mo 2: 3, 7; 10: 14–16) I tillegg til at Eliab hadde en andel i den felles offergaven som ble frambåret av ham og de andre høvdingene etter at tabernaklet var blitt reist, frambar han en egen offergave den tredje dagen under innvielsen av alteret. – 4Mo 7: 1–3, 10, 11, 24–29.

2. Sønn av Pallu av Rubens stamme; far til Nemuel. Eliabs øvrige sønner, Datan og Abiram, støttet Korah i hans opprør mot Moses, og de og deres husstander ble oppslukt av jorden da den mirakuløst åpnet seg. – 4Mo 16: 1, 12; 26: 8–10; 5Mo 11: 6.

3. En levitt i kehatittenes slekt; en av profeten Samuels forfedre. (1Kr 6: 22, 27, 28, 33, 34) Han kalles Eliel i 1. Krønikebok 6: 34 og Elihu i 1. Samuelsbok 1: 1.

4. Kong Davids far Isais førstefødte sønn. (1Sa 17: 13; 1Kr 2: 13) Eliabs utseende og høye vekst gjorde et slikt inntrykk på Samuel at Samuel trakk den slutning at dette var den mannen Gud hadde utvalgt til å være konge. Men Jehova hadde forkastet ham og utvalgt David. – 1Sa 16: 6–12.

Eliab, Abinadab og Sjammah, Isais tre eldste sønner, tjente i Sauls hær da filisterkjempen Goliat framførte sin utfordring til Israels menn. Like før Goliat igjen trådte fram fra filisternes slaglinjer for å håne Israel, kom David til stedet; han var blitt sendt av sin far med matforsyninger til de tre brødrene sine. Da Eliab hørte at David spurte de israelittiske krigerne om hva belønningen var for å slå Goliat i hjel, ble han rasende på David og kom med voldsomme utfall mot ham. Han antydet at David forsømte sine plikter som hyrde, og anklaget ham for å være formastelig og for å ha et ondt hjerte. (Beretningen om Davids ærend og Eliabs raseri er ikke tatt med i Codex Vaticanus [ms. 1209].) – 1Sa 17: 13, 17, 26–28.

Det ser ut til at Davids sønn Jerimot på et mye senere tidspunkt giftet seg med Eliabs datter Abihajil. – 2Kr 11: 18.

5. En av de gadittene som sluttet seg til David mens han ennå «hadde begrenset råderom» på grunn av kong Saul. Gadittene beskrives som «tapre veldige menn», og det sies om dem at den ringeste svarte til hundre, og at den største svarte til tusen. – 1Kr 12: 1, 8, 9, 14.

6. En levittisk musiker i den andre avdelingen av musikere som spilte da kong David fikk flyttet Jehovas ark fra Obed-Edoms hus til Jerusalem. – 1Kr 15: 18, 20, 25; 16: 5.