PROFETEN Elia kalte en gang sammen til en prøve på Karmel-fjellet for å få avgjort hvem som er den sanne Gud. Det nordlige riket var i ferd med å bli fordervet av Ba’al-dyrkelse, men Elia utfordret modig 450 Ba’al-profeter til å prøve å bevise at det var Ba’al som var den sanne Gud. De bad desperat i mange timer, men til ingen nytte. Så gjorde Elia i stand sitt offer, helte vann over det flere ganger og bad til Jehova. Øyeblikkelig falt det ild fra himmelen, og ilden fortærte offeret og slikket opp alt vannet. Da utbrøt folket: «Jehova er den sanne Gud!» Så gav Elia ordre om at Ba’al-profetene skulle drepes. – 1Kg 18: 18–40.

Likevel ble Elia redd da han fikk kjennskap til at dronning Jesabel la planer om å drepe ham. Han flyktet til Be’er-Sjeba, som lå 150 km unna, og deretter drog han ytterligere 300 km, helt til Sinai-fjellet. Jehova forkastet ikke Elia fordi motet hans midlertidig hadde sviktet. I stedet forsikret han ham om at det lå flere oppgaver foran ham i tjenesten som profet. – 1Kg 19: 1–18.

Elisja var Elias etterfølger. Da Elisja ved en anledning ble omringet av syriske stridsvogner, hadde han den tro som skulle til for å forstå at det i virkeligheten var de syriske hærstyrkene som var omringet – av en hærskare av engler i stridsvogner! – 2Kg 6: 15–17.