(Ẹliel) [min Gud er Gud].

1. Et av overhodene for halve Manasse stamme. I likhet med de andre overhodene var Eliel en ’tapper veldig mann’ og en ’navngjeten mann’. – 1Kr 5: 24.

2. En levitt av kehatittenes slekt, en av profeten Samuels forfedre. (1Kr 6: 33, 34) Det er sannsynligvis han som blir kalt Elihu i 1. Samuelsbok 1: 1 og Eliab i 1. Krønikebok 6: 27.

3. En etterkommer av Sjime’i av Benjamins stamme. – 1Kr 8: 1, 20, 21.

4. En etterkommer av Sjasjak av Benjamins stamme. – 1Kr 8: 1, 22, 25.

5. En mahavitt, en av Davids «veldige menn». – 1Kr 11: 26, 46.

6. En annen av Davids «veldige menn». – 1Kr 11: 26, 47.

7. En gaditt, en av de raske og modige «veldige mennene» som skilte seg ut og gikk over til David mens David på grunn av kong Saul fortsatt hadde «begrenset råderom». Det sies om disse gadittene at den ringeste svarte til hundre og den største til tusen. – 1Kr 12: 1, 8, 11, 14.

8. Sønn av Hebron; et av de levittiske overhodene som David utpekte til å føre Arken til Jerusalem. – 1Kr 15: 9, 11, 12.

9. En levittisk tilsynsmann ved siden av Konanja, som hadde ansvaret for «bidraget og tienden og de hellige ting» på kong Hiskias tid. – 2Kr 31: 11–13.