(Eliẹser) [min Gud er hjelper].

1. En mann fra Damaskus som øyensynlig skulle arve den barnløse Abraham. Abraham omtalte ham som «en sønn av min husstand». (1Mo 15: 2, 3) Arkeologiske funn, for eksempel tavlene fra Nuzi, kaster lys over hvorfor Abraham betraktet Elieser som sin arving. Barnløse ektepar adopterte ofte en sønn, som tok seg av dem i deres alderdom og sørget for deres begravelse når de døde, og som så arvet det de eide. Det ble imidlertid knyttet den betingelse til adopsjonen at hvis paret senere fikk en sønn, skulle denne innsettes som hovedarving.

Det er sannsynligvis Elieser som er omtalt som Abrahams eldste tjener og bestyrer av Abrahams husstand, den tjeneren som ble sendt til Nakors slekt i øvre Mesopotamia for å hente en hustru til Isak. I likhet med sin herre Abraham så Elieser hen til Jehova for å få veiledning og fulgte hans ledelse. – 1Mo 24: 2, 4, 12–14, 56.

2. Den yngste av Moses’ to sønner. Han fikk dette navnet av sin far fordi Gud hadde vært Moses’ hjelper, idet han hadde utfridd ham fra faraos sverd. (2Mo 18: 4) Elieser hadde bare én sønn, Rehabja, som imidlertid fikk mange etterkommere. På Davids tid ble en av disse, Sjelomot, og hans brødre satt over alle de ting som var blitt helliget. – 1Kr 23: 17; 26: 25, 26, 28.

3. En sønn av Beker; en etterkommer av Benjamin. – 1Kr 7: 6, 8.

4. En av de sju prestene som blåste høyt i trompet framfor Jehovas ark da David lot den bli ført opp til Jerusalem fra Obed-Edoms hus. – 1Kr 15: 24.

5. Sønn av Sikri; rubenittenes leder i Davids regjeringstid. – 1Kr 27: 16.

6. Sønn av Dodavahu fra Maresja; en profet som forutsa at Jehova ville bryte ned kong Jehosjafats foretagender, det vil si de skipene han bygde sammen med den onde kong Akasja. – 2Kr 20: 35–37; 1Kg 22: 48.

7. Et av overhodene for de landflyktige som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Esra. – Esr 8: 16.

8. En prest, en av «Jesjuas sønner», blant dem som på Esras oppfordring lovte å sende sine fremmede hustruer bort. – Esr 10: 18, 19.

9. En levitt blant dem som på Esras oppfordring sendte sine fremmede hustruer bort. – Esr 10: 23, 44.

10. En etterkommer av Harim; en av dem som gav akt på Esras oppfordring og sendte sine fremmede hustruer bort. – Esr 10: 31, 44.

11. En av Jesu mors, Marias, forfedre. – Lu 3: 29.